Sju nordiske grensehindre fjernet i 2016

Sju nordiske grensehindre er fjernet det siste året etter at Grensehinderrådet har presset fram for å finne løsninger. Det har blant annet ført til bedre mobilitet for snøscooterførere, islandske arbeidssøkende, grønlandske studenter i videregående skoler og for maskinførere i Norge.

BILDET: Fra grensa på Morokulien. Foto Erik Johnsen

Omkring 65.000 nordiske statsborgere bor for tida i ett nordisk land og arbeider i et annet. Til sammen bidrar de nordiske grensependlerne med 5,3 milliarder euro (ca.48 milliarder NOK) til den nordiske økonomien. Samtidig sparer landene millioner av kroner på arbeidsløshetsytelser.

Fra Sverige

75 prosent av pendlingen går fra Sverige til et andet nordisk land. Omkring 60 prosent av alle nordiske grensependlere har en norsk arbeidsgiver.

De nordiske landene har arbeidet for å integrere sine arbeidsmarkeder siden 1950-årene. Likevel finnes det stadig hindringer og det oppstår hele tiden nye hindringer.

Grensehinderrådet arbeider på oppdrag fra de nordiske regjeringene for å fjerne grensehindre som bremser veksten i Norden. Rådet prioriterer de viktigste grensehindre og forsøker å legge press på relevante organer for å nå frem til en løsning.

– Grensehinderrådets arbeid handler ikke om storpolitikk. Men om på pragmatisk vis å fremme en stor visjon: Å gjøre Norden til verdens mest integrerte region, sier Risto E. J. Penttilä som i 2016 var leder for Grensehinderrådet.

Rådets bidrag

Dette er de grensehindre som Grensehinderrådet har bidratt til å fjerne i 2016:

  • Virksomheter som vil importere arbeidsmaskiner til Norge, slipper å deponere moms i Norge.
  • Svensk førerbevis til snøscooter godtas nå i Norge.
  • Personer som har arbeidet og mottatt arbeidsavklaringspenger (dvs. godtgjørelse ved nedsatt arbeidsevne) i Norge, kan få rett til A-kasse i Sverige.
  • Unge fra Island kan nå reise til EU-land og beholde retten til arbeidsløshetsytelse eller sosiale ytelser.
  • Finner som i en periode har arbeidet i utlandet kan få rett til voksenutdanningsstøtte i Finland.
  • Arbeidet med å sikre at de som har tatt utdanning på Grønland, kan få godkjenning i hele Norden, er påbegynt.
  • De nordiske statistikkmyndighetene har innledet et samarbeide for å utvide grenseoverskridende statistikk. Det vil gjøre det enklere å identifisere og vurdere grensehindre. Der er avsatt penger på Nordisk Ministerråds budsjett for å føre statistikk over hvordan mennesker flytter for å arbeide eller studere i Norden.

Hindre strykes

I 2016 avskrev Grensehinderrådet også fem grensehindre som regjeringene ikke mener det er mulig å løse. Disse strykes nå fra rådets liste og gjør dermed plass for andre hindre som Grensehinderrådet kan arbeide med i stedet.

BILDET: Leder i Grensehinderrådet i 2017 Svein Ludvigsen. Foto Kjell Vaagen

– Utfordringen i grensehinderarbeidet er ofte sosiale rettigheter og skattemessige forhold, dvs. at arbeidstakere, studenter og pensjonister skal kunne flytte mellom landene uten å miste sine rettigheter. Vi er også nødt til at gjøre det enklere for unge ved å innføre en gjensidig anerkjennelse av ulike utdannelser i Norden. Det blir mitt fokus i 2017, sier leder av Grensehinderrådet i 2017, Svein Ludvigsen .

I Grensehinderrådets årsrapport for 2016 kan man lese mer om den aktuelle status for alle de 29 grensehindre som rådet har arbeidet med i løpet av året.

Grensehinderrådets årsrapport for 2016

Hvis du har spørsmål eller kommentarer til Grensehinderrådets arbeide kan du kontakte:

Claes Håkansson i Grænsehinderrådets sekretariat: + 45 29 69 29 20, eller Svein Ludvigsen, leder i Grensehinderrådet i 2017: fisksl@frisurf.no.