Gränsforum 2017 i Sälen: – Integrasjon av flyktninger viktig utfordring

22. februar svar Grenseforum 2017 samlet til møte på Høgfjällshotellet i Sälen. Tema var innvandring og kompetanse under overskriften ”fra immigrant til medarbeider”. Kommunlråd Kurt Podgorski i Malung Sälen kommune åpnet konferansen ved å slå fast at det er en sterk utvikling i området med blant annet flyplass i Malung-Sälen.

Tekst og foto: Erik Johnsen

– Derfor trenger vi flere folk som vil bosette seg her. Integrasjon av flyktninger er derfor en viktig utfordring. Vi har jo veldig mye plass. En framgangsrik integrasjon av innvandrere og flyktninger er viktig. Vi har et næringsliv som skriker etter arbeidskraft, sa han og ønsket alle de rundt 50 deltakerne velkommen til Malung Sälen.

Både Hedmark fylke og Dalarnas län står overfor utfordringer med en befolkning som blir stadig eldre og et arbeidsmarked der foretak, organisasjoner og myndigheter får stadig større utfordringer med å finne riktig kompetanse.

NB! Aktuelle foredrag fra seminaret 22. februar på Høgfjällshotellet i Sälen finner du nederst på siden!

Grensekomiteen

Spørsmålet er hva vi kan gjøre for at de nyankomne som Hedmark og Dalarna har tatt imot de seneste årene, skal velge å bli i regionen, og hvordan vi får dem til matche behovet på arbetsmarkedet.

Under årets Grenseforum 2017 ble derfor innvandring og kompetanse satt i fokus. Seminariet ble arrangert av Grensekomiteen Hedmark-Dalarna och rettet seg mot den politiske ledelsen i regionene og kommunalt ansatte som arbeider med HR- og næringslivsspørsmål, frivillige organisasjoner og det private næringsliv. Det ble en spennende dag med mange gode eksempler på utfordringene vi står overfor. Ikke minst ble det søkelys på betydningen av at arbeidsgivere og immigranter kan finne hverandre, samtidig som deltakerne fikk ta del i de siste forskningsresultatene.

Grenseforum viktig

– Tidligere når vi møttes for 2 år siden, dreide det seg mye om attraktivitet og hvordan vi kan skape dette. Nå dreier det seg mye om integrasjon, innledet møteleder Stig-Roland Rask og framhevet at dagens program ville formidle både stor bredde og gi erfaringsutveksling.

Kommunalråd Kurt Podgorski i Malung-Sälens kommune og fylkesråd i Hedmark fylkeskommune Anne Karin Torp Adolfsen ble intervjuet av radiokanalen P4 Dalarna under seminaret på Høgfjellshotellet i Sälen. Podgorske som åpnet seminaret sa til P4 Dalarna at seminaret er et seminar der vi ser på integrasjon og tilgang på kompetanse i vid mening.

– Grenseforum 2017 er et bredt grenseforum. Samarbeidet dreier seg om grenseregional utvikling i næringslivet, arbeidsmarked og kommunikasjoner på begge sider av grensen. Egentlig drreier det som om alt mulig, sa han.

Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen mener Grenseforum og samarbeidet gjennom grensekomiteen Hedmark-Dalarna er viktig.

– Utfordringene på norsk og svenske side av grensen er ganske like. Vi har utfordringer i forhold til innbygggertall og komptansetilgang. Det er å se til hverandre og se om vi har noen areaner der vi kan ta det beste av det beste fra hverandre er spennende, sa hun og framhevet at områdene langs riksgrensen er ganske like som regioner. Podgorski understreket overfor P4 Dalarna at han synes det er mange arbeidsformer i Norge som han er veldig interessante.

Trenger befolkningsvekst

BILDET: Mustafa Pourbayat i Hedmark fylekskommune.

Seniorrådgiver Mostafa Pourbayat i Hedmark fylkeskommune innledet ved å si at fylkeskommunen bruker 5-6 millioner kroner på integrering og samordning årlig. Levende byer og bygdesentre er motorer i dette arbeidet, sa han.

– Befolkningens størrelse og sammensetning i Hedmark er et viktig grunnlag for vekst og utvikling i fylket. Befolkningsutviklingen i Hedmark blir påvirket av at folk fødes og dør, innflytting og utflytting og aldersfordeling særlig i yrkesaktiv alder. Flere kommuner i Hedmark opplever nedgang i befolkningstallet, og vil være avhengig av en solid befolkningsvekst for å sikre framtidig arbeidskraft og kompetanse, sa han.

Hovedspørsmålet er hvordan Hedmark og eventuelt Dalarna kan sikre arbeidslivets og næringslivets framtidige behov for menneskelige ressurser og kompetanse for å opprettholde tjenestetilbudet.

Innvandring: en tilvekst

Både forskning (NIBR-rapport 2015:20) og tall/forskning fra Statistisk Sentralbyrå viser at innvandrere utgjør en tilvekst til befolkningen og dermed reduserer befolkningsnedgangen. Bosetting av innvandrere representerer et potensiale som kan benyttes til å dekke framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse.

Hedmark fylkeskommunes regionale planstrategi 2016 – 2020 presiserer blant annet at Hedmark er avhengig av gode arbeidsmarkedsregioner og jobber for å ha levedyktige og attraktive tettsteder. Strategiplanen peker på at inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målrettet tilrettelegging er essensielt. Det er nødvendig at kommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til kommunene – og bli boende.

Bosetting og integrering av innvandrere bør derfor sees i sammenheng med samfunnsutvikling og behov for vekst og utvikling. Dette forutsetter fokus på langsiktig planlegging og gode strategier som sikrer et fokus på innovativ integrasjon, målrettet kvalifisering, bedre bruk av innvandrernes kompetanse og raskere sysselsetting. En reell Inkludering og styrking av felles sosial tilhørighet, kan redusere risikoen for ekskludering og dens konsekvenser for samfunnet.

– Å sikre bedre samarbeid og samordning på tvers av forvaltningsnivåer og områder med fokus på langsiktige og helhetlige løsninger har avgjørende betydning for suksess og ønskede resultater, sa Pourbayat.

SITE-intervjuer

Ola Granholm i Framväxtbolaget i Dalarna AB orienterte om interjuer han har foretatt i SITE-kommunene (Sälen/Malung, Idre/Älvdalen, Trysil, Engerdal) med fokus på arbeidskraftbehov, ufordringer, rekuttering og attraktivitet.

BILDE: Ola Granholm

Granholm startet med å si at det er en tendens til befolkningsnedgang, og færre arbeidsplasser i SITE-kommunene.

– Det er et visst behov for arbeidskraft i årene 2017-20, mye takket være flyplassatsingen. Mye tyder på at det er landsbygdskommunene som vil få mest mangel på arbeidskraft de nærmeste årene, menade Granholm.

– Uppdraget från Grensekomiteen var att analysera kommunplaner och integrations- och utvecklingsstrategier i SITE-kommunerna Trysil, Malung Sälen, Engerdal, och Älvdalen, Djupintervjua nyckelpersoner inom kommunen och näringslivet og presentera resultaten vid ett Grenseforum.

(SITE: * SITE är en besöksdestination där de separata destinationerna Sälen, Idre, Trysil och Engerdal sedan ett antal år tillbaka samverkar för att tillsammans utveckla destinationens attraktivitet. Huvuduppgiften i SITE just nu är etablering av en charterflygplats mellan Sälen och Trysil.)

– Planar ut

Han inledde med att beskriva SITE-kommunernas utveckling inom befolkning och sysselsättning, baserat på Telemarksforskings attraktivitetsanalyser. De har haft en likartad utveckling de senaste tio åren med sjunkande sysselsättning och sjunkande befolkning, men där sysselsättningen nu ”planar ut” och till och med kan börja öka igen i några av kommunerna. Befolkningskurvan har haft en likartad utveckling, men huvudprognosen där är en fortsatt befolkningsminskning, efter en tillfällig (?) uppgång genom invandring.

– Befolkningsminskning och en allt större andel äldre, i kombination med fler jobb, leder ganska snabbt till en brist på arbetskraft. Största bristen förutspås inom utbildning, hälsa och omsorg och vissa yrken inom besöksnäring, men även specialiserade yrken inom tillverkningsindustri, menade han.

Norge: tydligare styrning

De fyra kommunerna har haft ett högt flyktingmottagande och även om inflödet har minskat så tar de tillsammans emot ca 150 vuxna flyktingar med uppehållstillstånd 2017. Norge har en ”lugnare” situation inom flyktingmottagande. Man har tagit emot färre flyktingar än Sverige och man har också haft ett stabilt regelsystem samt tydligare styrning från staten. I Sverige har man haft fler akutlösningar och ständiga regelförändringar.

Det finns många goda exempel i de fyra kommunerna. De mest intressanta är Älvdalens innovativa värdskapslösningar och att hela kommunen har varit engagerad i ett strukturerat mottagande. I Malung Sälen har man haft en mycket god dialog med fjällföretagen om praktikplatser och man har också lyckats unikt väl med att flyktingar kommer i arbete. I Engerdal har man på ett aktivt och innovativt sätt utvecklat nya bostadslösningar och jobbat mycket bra med medborgardialog. I Trysil har man ett gott mottagande baserat på ”sosiale nöckler”, hur man kan stötta flyktningen att utveckla ett eget nätverk, som underlättar jobbsökande och att man stannar kvar i Trysil.

Gemensamma utfordringer

Kommunerna har många gemensamma utfordringer og muligheter. En stor möjlighet är förstås att man kan vända befolkningsminskning till ökning om man kan skapa en attraktivitet för flyktningerne. De är också yngre och kan bli ett fint tillskott i flera av de yrken där vi går mot en arbetsbrist.

Det finns mycket intressant forskning i både Sverige och Norge. Ett exempel är en svensk studie som visar att platsen och hur man samverkar där, betyder mycket för hur man lyckas med integration och kompetensförsörjning. En norsk studie visar att det finns stora möjligheter att göra små platser attraktiva för flyktninger och det är ofta saker som vi inte tänkte på som skapar attraktivitet för dem.

Kommunerna har mycket att vinna på att samarbete. Man har likartade förutsättningar, men spetskompetens inom olika områden inom integration.

Kommunerna skulle också ha stor nytta av att dokumentera- och

strukturera- sitt arbete så att det interna samarbetet går lättare och nya medarbetare/politiker/bedrifter kan förstå hur de kan bidra- och hjälpa till.

Jobb på fjället?

 Granholm undrat om det sker noe med jobb för flyktninger på fjället?

– Nej, än så länge ser vi inte så mycket av det, men arbetet i Malung-Sälen har visat att det finns en potential och att de kan bli ett fint tillskott i vissa yrken där. De andra kommunerna kan där lära mycket av Malung Sälens arbete, sa Granholm.

Greencard

Regionchef for Företagarna, Sohrab Fadai, kom med eksempler fra intruduksjonen av innvandrere i arbeidslivet. Han kunne fortelle at 19 deltakere fra Syria og Afghanistan hadde deltatt på etablererkurs om «företagarsvenska».

BILDET: Sohrab Fadai

– Dette er ikke noe ansvarsområde for Företagarna. Men det er et potensiale her som det må gjøres noe med, sa han.

Fadai var også inne på betydningen at innvandrere som ankommer kan få muligheter til praksis i asylperioden, for eksempel ved såkalt Greencard for entreprenører.

Fjellregion-satsing

Regionrådet i fjellregionen har i mange år jobbet hardt med befolkningsutfordringene i kommunene lengst nord i Hedmark. Rune Jørgensen i Fjellregionen orienterte om arbeidet og sa blant annet at regionen har slitt med nedgang i folketallet.

– Vi har gjennomført en rekke kampanjer for å få folk til å flytte til Fjelleregionen. De siste årene har vi hatt fokus på studenter, tilbakeflytting og integrering av innvandrere. I 2015 laget vi en utredning av omfattende integrering av flyktninger. Motivet var å ta ansvar og øke folketallet, sa han.

Ressurser

Men han understreket samtidig at den største utfordringen i arbeidet er ressurser.

Resultat av arbeidet spenner over en rekke felter. Jørgensen nevnte blant annet en rekke vedtak om bosetting av flere flyktninger, internasjonale råd i kommunene er økt fra to til tre, mange gode integreringstilak gjennomført, Tynset nominert til bosetttingsprisen 2016, flere prakisplasser og praktiske fagkurs og pionerarbeid i Tynset-idretten.

Konklusjon fra Jørgensen var klar: Vi har behov for abeidskraft på grunn av demografiutfordringene for å sikre gode tjenestetilbud og det er behov for mer samarbeid og ressurser for å følge opp enkeltmenneskene.

Skistar

Camilla Sundquist er rekrutteringsansvarlig i SkiStar AB som rekrutterer 2000 ansatte årlig.

BILDE: Camilla Sundquist

– Skistar AB har hittil ansatt få med innvandrerbakgrunn. Skistar har 900 ansatte i Sälen, 400 i Trysil. Hvert år søker 5000 mennesker om jobb i Skistar, sa Sundquist.

70 nasjonliteter i Nortura

Personalsjef i Nortura AS Brede Dokken representerte et foretak det 66% av de ansatte er menn. Men hele 70 nasjonaliteter er i jobb hos Nortura AS

Den store fabrikken på Rudshøgda i Ringsaker har ansatte fra 23 ulike nasjonaliteter.

– Integreringer ikke noe vi synes har vært viktig å snakke om. Vi er ikke opptatt av hvor de ansatte kommer fra. Men vi er opptatt av at de ansatte trives hos oss.Vi er opptatt at de gjør en god jobb og etterlever våre regler, sa Dokken.

BILDET: Brede Dokken

Dokken understreket at nøkkelen til å jobbe hos Nortura er å lære seg norsk.Språk er viktig i opplæring i HMS, hygiene og løsning av oppgaver. For best mulig integrering er medarbeidertilfredshet viktig, sa han og understreket at våre regler må følges. Alle klær må tildekkes av vårt arbeidstøy. Det gjelder også religiøse plagg. Vi godtar ikke at rasismekortet spilles når noen føler at det er tjenlig, sa Dokken blant annet.

Integreringsbarrierer

Forsker Susanne Søholt i By-og regionforskningsinstituttet (NIBR) sa i sitt foredrag at innvandring må gå fra problem til regional utvikling.

– Det som trengs i dette arbeidet er attraktive steder, attraktive bedrifter og attraktivitet for bedrifter, slo hun fast innledningsvis og minnet om at innvandrere er overrepresentert i manuelle yrker, overkvalifiserte og det er store forskjeller mellom regioner og mellom kjønn, der kvinner kommer dårligst ut.

BILDE: Susanne Søholt

Hun viste til at det er en rekke barrierer i integreringsarbeidet og nevte skeptiske arbeidsgivere, kompetansekrevende arbeidsmarked, manglende kompetansekartlegging lokalt, manglende språkundervisning til de som trenger det, rekruttering utenfor regionen, EØS-avtalen, bemanningsbyråer, etniske nettverk og den økte ledigheten.

Arenaer

Hun sa også at innvanding og flyktninger som ankommer er et potensiale. Blant annet er potensialet å opprettholde befolkningen, gi et bidrag til arbeidsstyrken, bidrag til å opprettholde lokal service og tjenester, skape og opprettholde bedrifter, bidrag til innovasjon og eksport og større sosialt mangfold og dermed gi mer attraktive steder.

– Innvandrere lykkes også ofte som gründere. Å etablere nettverk med innvandrere og flyktninger er viktig, spesielt for flyktninger med tanke på integrering og muligheter for innvandrere til å skaffe seg jobb, sa hun blant annet. Hun tok til orde for arenaer for dialog. Ikke bare arenaer når det er konflikter eller problemer, men når det ikke er det.

Hurtigspor

Seniorrådgiver Jon Bernt Hansen i NAV Hedmark tok til orde for bedre samvirke mellom alle offentlige myndigheter og ulike organisasjoner.

– 4 av 10 arbeidssøkere er innvandrere. Hovedutfordringen for de vi bosetter er at de mangler utdanning. Å kvalifisere dem til jobber som er ledige er utfordringen. Utdanning blir derfor stadig viktigere. NAVs hovedfokus nå er å bidra til 2-årig introduksjonskurs og bli realkompetansevurdert, slo han fast.

NAVs bidrag framover vil være å gå tidlig inn å kartlegge kompetanse og gi yrkesveiledning. Han slo fast at folk er ulike. Det betyr at NAV må differensiere. Det trengs et hurtigspor for de som står nær arbeidsmarkedet. De som er langt unna arbeid, må gis tilstrekkelig opplæring.

– Vi må rett og slett gjøre mer av det som virker, slutte med det som ikke virker. Vi må dele kunnskap og erfaringer oss imellom: kommuner, arbeidsgivere, IMDI og NAV.

– En mulighet

Regionchef Mirzal Celhasic i Arbetsförmedlingen i Norra Dalarna reflekterte i sitt innlegg om befolkningsutviklingen og det faktum at det blir stadig flere eldre i Norge og Sverige.

Han viste til at aldringen i befolkningen og utflyttingen vi har sett gjør at aldersgruppene fra 30 til 50 år går ned. Det betyr at det blir stadig flere eldre og færre som kan gjøre en jobb i arbeidsdyktig alder.

Celhasic sa at det var viktig å få innvandrerne til å utdanne seg, få jobb og få dem til å trives så godt at de blir boende. På den måten kan bortfallet av folk i aldersgruppen 30-50 år bli et betydelig mindre problem i framtida.

Hva nå?

I en avsluttende diskusjon ble det drøftet hvordan initiativet til seminaret og det som ble lagt fram i debatten, skal tas videre. Det vil bli gjenstand for videre vurdering i Grensekomiteen Hedmark Dalarna og etter den evalueringen som er igangsatt er klar.

Aktuelle foredrag fra Seminaret 22. februar på Høgfjällshotellet i Sälen finner du nedenfor

Innlegg 6-Rune Jørgensen

Innlegg 5 – Sohrad Fadai

Innlegg 3- Jakob Ebner

Forerdag 7-Ola Granholm

Foredrag 4 – Brede Dokken

Foredrag 2-Mustafa Pourbayat

Foredrag 1-NAV Jon Bernt Hansen