– Gjør noe ekstra – som andre ikke gjør!

Knut Vareide - 2 (3)– Kommuner som gjør omtrent som alle andre, er middels attraktive. For å bli attraktiv, må du gjøre noe ekstra, noe som andre kommuner ikke gjør. Det er ikke nok bare å tilrettelegge attraktive boligtomter for å få vekst i befolkningen.

Det oppsummerte forsker Knut Vareide ved Telemarksforskning da Grensekomiteen Hedmark-Dalarnas demografiprosjekt ble avsluttet i Trysil 21. mai. Representanter for en rekke kommuner på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige i Hedmark og Dalarna, regionale myndigheter og kommuner deltok på møtet.

Forsker Knyt Vareide har vært engasjert av Grensekomiteen Hedmark-Dalarna i demografiprosjektet der attraktivitetsmodellen har vært benyttet.

Ingen oppskrift

Vareide stilte spørsmål om hva som skaper attraktivitet. Hans eksempel er kommunen Hitra/Frøya som har et dårlig strukturelt utgangspunkt men som likevel har oppnådd høy befolkningsvekst.

– Så lenge det finnes gode eksempler, så er det mulig med befolkningsvekst. Det er derfor grunn til å jobbe videre, sa Vareide og understreket samtidig at det ikke finnes noen ferdig oppskrift for hvordan et sted kan bli attraktivt.

Han sa at det selvsagt er ønskelig med en liste med punkter som må gjøres for øke attraktiviteten; men en slik liste finnes ikke. Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur. Det som er attraktivt i en tidsperiode er ikke nødvendigvis det i neste periode, framholdt Vareide blant annet.

Vareide sa også at attaktivitet er relativt. Steder er alltid attraktive i forhold til andre steder. Hvis alle steder gjør det sammen, vil attraktiviteten ikke bli påvirket. Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen. Derfor finnes det ikke noen oppskrift.

Deltakere i Trysil (4)

Endringskultur

Men det finnes noen viktige punkter likevel i arbeidet med attraktivitet. Vareide viste til noen kategorier av attraktivitetsfaktorer, blant dem omdømme, areal og bygninger, ameniteter (goder), identitet og stedlig kultur. Han viste også til et punkt som er viktig: kommuner som har samarbeids-, vekst- eller endringskultur har viktige fortrinn; finnes en  slik kultur har en kraft til å igangsette endringer i kommunen, sa han blant annet.

Knut Vareide brukte mye tid på å oppsummere arbeidet som mange kommuner jobber med for å øke befolkningen.

– Det er jo bra å etablere boligtomter. Men det beste er å tilrettelegge for de aller mest attraktive boligtomtene for å folk til å bosette seg i en kommune, sa han blant annet.

Gjør noe nytt!

Vareide pekte på at kommuner må gjøre nye og anstrengende ting hvert år for å bli attraktive. Det er ikke nok å vise til hva en gjorde forrige året. Arbeidet må pågå over år, minst 7 år. Dessuten må mange bidra, ikke bare ledere og politikere i kommunen.

– Næringslivet, frivillige organisasjoner, frivillig sektor og befolkningen kan bidra sterkt til å bli mer attraktive. Kommunen klarer ikke denne jobben alene, sa Vareide blant annet.

Han hadde tre gode råd å komme med i arbeidet for attraktivitet i kommunene:

  • Gjør noe mer og smartere enn du gjorde før.
  • Gjør noe mer og noe smartere enn andre.
  • Forbedre deg på mange felt og områder samtidig.

Svenskegrensa

Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen åpnet konferansen ved å peke på den lange riksgrensen som deler Norge og Sverige, ei riksgrense det ikke er lett å se.

– Men vi med hverandre å gjøre da jeg er vokst opp i Eidskog i Hedmark.  Da jeg vokste opp reiste min foreldregenerasjon til Sverige på jobb. I dag er det gjerne motsatt. Vegen stopper ikke ved grensa, toget går videre som veien, sa hun.

Hun framholdt at å bygge ned grensehindrene er viktig for samhandling. En kan merke at grensehindrene faktisk er der, sa hun blant annet.

Forskerdialog 20-05-2015 i TrysilForskerdialog

Det var lagt opp til en spennende første dag med en spesiell forskerdialog, der en rekke forskere fra Sverige og Norge satt i et panel, der en rekke problemstillinger og spørsmål ble drøftet i en dialog mellom forskerne og mellom forskerne og de mange som var tilstede på konferansen. Det ble en god dialog mellom kompetente personer som drøftet temaer om kommuner med synkende folketall, tilbakeflytterne som tema, og hvordan en kan vende negative befolkningstrender i kommunene.

Per Olav Lund fra Østlandsforskning var opptatt av å fokusere på det som er regionens styrker. Kanskje er det enklere å beholde de innbyggerne en har, enn å få nye innbyggere. Det er verd å legge merke til det faktum at kvinner ofte pendler i nærområdet, mens menn ukependler. Da må kommuner tilrettelegge for at dette er mulig.

Jan Amcoff fra Uppsala Universitet støttet Lund i synspunktet. Men han sa at det å bygge nye kulturhus i seg selv neppe betyr mye for å få generell innflytting. Personlige bånd kan være viktig for innflytting. En må gjøre det en kan for at innbyggerne skal ha det så bra som mulig. Poenget mitt er at en må våge å tenke helt nye tanker.

Lisa Hörnström i Nordregio sa at det finnes mye forskning om hvorfor folk flytter. Spørsmålet jeg vil dvele litt ved er hvor mye en kan bestemme politisk om hvor folk skal bosette seg. I Norge er forutsetningen at en skal kunne bo og leve i hele landet. Hvor like skal disse forutsetningene være rundt i hele landet?

Knut Vareide slo fast at alle kommuner har ambisiøse mål for befolkningsutviklingen. De som krymper vil stanse nedgangen. De som har vekst, vil ha større vekst. De som har høy vekst, vil ha høyest vekst i landet. Kommuner som ønsker vekst, må være beredt på å arbeide hardt i minst 7 år for dette, før en ser noe resultater. Ellers er det lite vits med arbeidet. Eneste måten en kan bli attraktiv som kommune, er å gjøre jobben sjøl, bedre kvaliteten for de som bor der og for bedriftene som skal virke der. En må involvere hele samfunnet for å få det til.

Ulf Tynelius i Tilväkstanalys konstaterte at politikken har fått mer og mer problemer med å styre utviklingen fordi verden forandrer seg så raskt. I dag er det andre krav til lederskap enn det var på 70- og 80-tallet. Kommuner kan ikke sjøl ordne utviklingen; en må ha foretak som kan ta sin del av ansvaret for utviklingen. Lederskap for tillit tror jeg på. Det andre er å skape gode forutsetningen for de foretakene som finnes i en kommune. Politikken må tilrettelegge.

Torbjørn Wekre i distriktssentret stilte spørsmål om hva slags handlingsrom en distriktskommune faktisk har for å endre en utviklingen. Strukturelle faktorer er vanskelig å påvirke. Men likevel finnes det stort potensiale for utvikling i alle kommuner; det er et av de funn som er gjort i arbeidet med et småkommuneprogram som er gjennomført. Mange kommuner har uutnyttet kapasitet som ikke utnyttes. Enhver kommuneledelse må se utenfor eget administrasjonsbygg. Jeg tror fem faktorer er viktig i en kommune: utviklingsledelse, utviklingskompetanse, utviklingsøkonomi, utviklingskultur og samlet tidsressurs.

Tilbakeflytterne

Under debatten framkom en rekke synspunkter, blant annet om spørsmål knyttet til sentralisering og desentralisering og de virkemidlene som kan tas i bruk for å påvirke i begge retninger.  For å bli flere innbyggere må det jobbes hardt og alle må jobbe for å bli attraktive, ble det framholdt.

Livsstilsinnflytting ble nevnt som et interessant innspill. Dette kan bidra til innflytting i et folkehelseperspektiv. Undersøkelser på svensk side tyder på at livsstilsinnflyttere blir boende i kommunen – i alle fall noen år.

Det ble også hevdet at de som flytter fra et lite sted til et stort sted, har størst sannsynlighet for å flytte tilbake. Skal du bli attraktiv for tilvekst, må du faktisk også satse på de som ikke har noen tilknytning, kanskje fra utlandet. En må tenke seg om før en har som hovedstrategi å satse på tilbakeflytting av utflyttede.

Kampanjer

Noen hevdet også at innflyttingskampanjer kan være bra. Spørsmålet er hvordan vi tar vare på de som faktisk kommer flyttende og integrerer den. Hvis forventningene er høyere enn det tilflytterne opplever, vel, så flytter folk ut igjen. Noen hevdet at en ikke kan love mer enn en kan oppfylle.

Det ble framholdt at skal du selge din kommune til innflyttere, må det være et samsvar mellom det du selger og det folk oppfatter at de faktisk får etter tilflytting.

Et av rådene som framkom var at kommuner må lage sin egen kampanje som ikke er lik alle andre. Løft fram det unike!

Foto och text: Erik Johnsen, Gränskommittén/Hedmark Fylkeskommune