[orbit-slider category="forside"]

Energi- og klimaseminar på Tynset 12 juni 2019

Østersjøprosjektet Effect4Buildings i samarbeid med Tynset kommune og Regionrådet for Fjellregionen skal gjennomføre et seminar om klima- og energiarbeidet den 12 juni på Tynset. I tillegg til et innledningsforedrag av ordføreren på Tynset, vil seminaret inneholde interessante foredrag om inneklima, klima- og energiplanlegging, arbeidet med energieffektivisering i Tynset kommune og solenergi/solceller fra Nord-Østerdal Kraftlag. I tillegg vil det bli flere foredrag om Energisparekontrakter (EPC), der Elverum kommune og Effect4Buildings vil bidra. Seminaret avsluttes med en liten workshop der man vil diskutere det videre arbeidet med energieffektivisering i kommuner og næringsliv.

Her er programmet for seminaret:

E4B seminar stakeholders Tynset 12-06-2019

Våler kommune blant Norges 10 mest attraktive kommuner i 2018

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna gjennomfører et attraktivitetsprosjekt med 6 kommuner i Hedmark og Dalarna. Telemarksforskning er engasjert som leverandør av kommunale analyser. Våler kommune er en av kommunene som deltar i prosjektet og Telemarksforskning har nylig kommet ut med en fersk rapport om tilstanden i Våler kommune. I analysen står følgende:

Våler fikk 91 flere arbeidsplasser og 25 flere innbyggere i 2018.

Arbeidsplassveksten kom hovedsakelig fra næringslivet som hadde et svært godt år. Næringslivet i Våler fikk en vekst som var langt sterkere enn i resten av landet. Veksten i Våler var overraskende sterk, slik at Våler var en svært attraktiv næringskommune dette året.

Våler fikk også vekst i folketallet i 2018, til tross for en negativ fødselsbalanse. Nettoflyttingen til Våler var overraskende høy, selv etter den gode arbeidsplassveksten. Våler hadde således en sterk og positiv bostedsattraktivitet i 2018.

Samlet sett hadde Våler en usedvanlig god utvikling i 2018, med sterk og positiv attraktivitet både for bosetting og næringslivet. Samlet sett var Våler blant de ti mest attraktive kommunene i landet dette året.

Det vil bli utfordrende for Våler å unngå befolkningsnedgang de neste årene. En må forvente en sterkt negativ fødselsbalanse, slik at det må bli ganske stor netto innflytting for å holde folketallet på samme nivå. Norge har fått vesentlig lavere innvandring de siste årene og fruktbarheten har sunket. Dette vil gjøre det vanskeligere å skape befolkningsvekst i Våler. Våler må derfor fortsatt være en attraktiv kommune for både næringsliv og bosetting for å unngå befolkningsnedgang.

Grenseforum 2019

Scandinavian Mountains Airport
blir en motor for vekst og utvikling

Tekst og bilder:  Erik Johnsen

Det bygges ny flyplass ved Rörbäcksnäs i Sälen, «et steinkast» fra norskegrensen og Trysil. Flyplassen er forventet å gi ny giv til utvikling av næringsliv og turisme på begge sider av grensen, slo kommersiell sjef Anders Bjernulf i Scandinavian Mountains Airport fast, da Grenseforum 2019 ble arrangert i Trysil 3. april.

Tema for Grenseforum 2019 er «Gränsöverskridande verksamhet och gränshinder för näringslivet och den offentliga sektorn i Hedmark och Dalarna». Det var Grensekomiteen Hedmark-Dalarna som stod for arrangementet.
Av innbydelsen framgikk det at et velfungerende grenseområde vil ha stor betydning for vekst og utvikling. For å få det til, er det nødvendig å skape et godt samarbeid mellom offentlig sektor, de forskjellige myndighetsområdene, og det lokale næringslivet på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige; og i denne sammenheng mellom kommunene som samarbeider med Grensekomiteen Hedmark-Dalarna.
Fokus ble satt på felles utfordringer og muligheter på området foretaksutvikling og transport. I løpet av dagen fikk deltakerne møte representanter for lokalt næringsliv, kommuner og andre myndighetsorganer.

Møteleder var regionrådgiver Terje Røe i Grensekomiteen.

– God tilrettelegger

Ordfører i Trysil kommune Erik Sletten (Sp) åpnet konferansen. Han innledet ved å orientere om utviklingen i Trysil. Trysil har nå 6.617 innbyggere, men opptil 50-60.000 innbyggere i høysesongen, framholdt Sletten.

Han hilste Grensekomiteen Hedmark-Dalarna som god tilrettelegger for et godt samarbeid over grensen.
– Grensekomiteen har vært en god tilrettelegger for et tett samarbeid mellom utviklingsaktører og grensekommunene. Trysil kommune har lykkes med et tett samarbeid mellom flere aktører, sa han og vektla at god befolkningsutvikling er det viktigste for en ordfører.
De siste årene har folketallet i Trysil økt. Sletten velger å si at folketallsnedgangen er snudd og viste til at det har blitt 200 flere arbeidsplasser i kommunen på drøyt tre år.
– Vi gjør ikke dette alene. Kommunen tilrettelegger også slik grensekomiteen bidrar. Kommunen har satt i gang fiberutbygging sammen med stat, fylke og utbyggere. En ny reiselivsstrategi, flyplass i Sälen, satsing på energi, arbeid med nasjonalpark, ønske om å få laks tilbake i Trysilelva, samarbeid med andre kommuner og mye mer. Lista kunne vært lengre, sa Sletten som understreket at målet var det gode liv i Trysil.
Med kulturelt innslag av Bente Buflod fra Trysil som sang viser og spilte gitar, la Grensekomiteen lista for et god konferanse.

Flyplass i Sälen

Det bygges nå en ny flyplass ved Rörbäcksnäs i Sälen. Denne er forventet å gi ny giv til utvikling av næringsliv og turisme på begge sider av grensen. Det var derfor naturlig at kommersiell sjef Anders Bjernulf i Scandinavian Mountains Airport var invitert.
Flyplassen vil få betydning for transportbehov og tilgjengelighet i begge land i grenseområdet.
– Besøksnæringen i kommunene ved grensen har noen felles karakteristika som gir vekst og utvikling. Turismen gir vekst og utvikling. Det er viktig å huske at næringen ikke kan flyttes da fjellene våre ikke kan flyttes. Turisme er en næring som skaper grunnlag for investeringer og arbeid/jobber, sa han.

En motor

– Hva er det vi bygger på Rörbäcksnäs i Sälen? Vi bygger ikke først og fremst en flyplass! Det er jo fantastisk det, men det er ikke så interessant. Det vi bygger er en motor for tilvekst og jobber. Flyplassen er en privat investering som næringene på begge sider av riksgrensen har tatt tak i. Næringslivet legger i like mye som den svenske staten gjør. Det er jo litt magi! sa Bjernulf.
Effekten av dette blir en ny alpin, internasjonal storregion. Det var området også før. Men nå blir den større. Flyplassen ligger ved Sveriges og Norges store skidestinasjon med sju millioner besøkende/gjestedøgn pr. år. Destinasjonen øker og forbedrer kontaktene over grensen.
– Grensen er der, men grensen får en ny funksjon. Det blir flere møter, forbedret dialog, forbedret samarbeid og vi blir mer generøse. Flyplassen gjør at vi får framtidstro, og bedre dialog. Det gir også vekst og utvikling! slo han entusiastisk fast.

250.000.000 fra private

250 millioner kroner er lokalt forankret kapital i flyplassen. I tillegg er det lånt 250 millioner kroner. Den svenske Regjeringen gikk inn med 250 millioner kroner. Driften av flyplassen skjer uten offentlige penger. De første 5 årene vil flyplassen gå med underskudd i driften. Det er lagt inn 25 millioner til drift hvert år. Flyplassen åpnes i desember. Da skal alt være «nøkkelferdig». Dette er den første svenskebygde flyplassen på 20 år.
Flyplassen har beregnet å gi investeringer på 4,8 milliarder kroner de nærmeste ti årene mot 3,3 milliarder kroner tiåret tidligere.
Transport til og fra flyplassen jobbes det med der det samhandles med en lokal aktør. Transport skal skje med taxi (privat), buss og leiebiler.
– Vi får være med på noe stort i dette prosjektet. De er begynnelsen på et nytt kapittel i dette grenseområdet, avsluttet Bjernulf.

Betydelig effekt

– En flyplass er et av de sterkeste elementene som finnes for å få til vekst og utvikling. Det er en betydelig effekt av en flyplass, slo Harald Thoresen i Endelig Utvikling AS fast i en orientering. Bakteppet for hans foredrag var utviklingsarbeidet han var involvert i i NHO-regi under Gardermoen-utbyggingen på 1990-tallet og senere. Thoresen mente at erfaringene fra Gardermoen-prosjektet kan være lærerikt. Men Thoresen understreket at det er viktig å jobbe aktivt over tid dersom Scandinavian Mountains Airport skal ha som mål å styrke næringsliv og turisme i grenseområdet.

Thoresen la vekt på at flyplassen gir både direkte (sysselsetting og inntekter av flyplassdriften), indirekte (underleveranser av varer og tjenester til flyplassen), regionale effekter (utvikling i regionen, økt offentlig og privat konsum som følge av flyplassen) og det faktum at området blir mer attraktivt (kan gi flere investeringer og større aktivitet).
– Det betyr at en må være svært aktiv på norsk side for å ta del i denne utviklingen. Samarbeid over riksgrensen må til for å komme videre. En må være tålmodig og jobbe over tid for å få til dette. Samarbeid og engasjement må til for å utløse dette, alle aktører må gå sammen i arbeidet, sa Thoresen.
Han minnet om at flyplassen gjør at Trysil-Sälen vil komme tettere på andre markeder og regioner, også i utlandet. Flyplassen vil gi spennende arbeidsplasser og attraktive arbeidsplasstilbud. Flyplassen betyr kortere avstand til markeder andre steder. Regionen blir tilgjengelig for andre som skaper muligheter for «seond home»-liv, dvs. hyttelignende fritidshjem et annet sted enn der en bor.
– Suksesskriteriene er samarbeid, samarbeid og samarbeid, og åpne linjer for innovasjon og dialog. Alle må snakke om mulighetene og så må en snakke om hvordan en skal ta dette videre. Det er hardt arbeid og det vil ta tid. Mulighetene er store, sa Thoresen.

Mentale Grensehinder

Sekretariatsansvarlig i Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Kjell Vaagen orienterte om bakgrunnen for en undersøkelse om mentale grensehindre som var gjort av Øresundinstituttet.
– Dette er et tema som ikke er så godt kjent. Det ble gjort en omfattende kartlegging på grensen mellom Norge og Sverige. Spørsmålet var hvordan relasjonene på svensk og norsk side påvirkes av kulturelle og formative hindre, sa han.

Vaagen sa undersøkelsen viser at det er ulike forretningskultur mellom Norge og Sverige og det viser at det kan være vanskelig å samhandle over riksgrensen. Vaagen nevnte blant annet at det er foretatt en medieanalyse. Den viser at medienes formidling om hverandres liv på begge sier av grensen, har stor betydning for mentale grenseindre.
– Men det skrives lite om de på «andre siden». Det er en utfordring! Rapporten gir 23 anbefalinger om det framtidige arbeidet. Det er en god rapport, sa Vaagen.

Felles virkemiddel

Næringssjef i Trysil kommune Gro Svarstad sa at den nye flyplassen i Sälen er et felles virkemiddel for lokalt næringsliv. Men det finnes en rekke grensehindre som kan utfordre utviklingen, ikke minst gjelder det leveranser av varer og tjenester.
Hun viste til at det var komplekst å jobbe på begge sider av grensen. Næringslivet opplever at det som sies om regler og forskrifter ved grensehandel ikke er homogene – avhengig av hvem de snakker med. Det skaper usikkerhet. Det næringslivet savner, er henvisningskompetanse i slik sammenheng slik at en kan få de svarene en søker, sa Svarstad.

Mat og dyr

En rekke myndighetsorganer på begge sider av grensen var invitert til å orientere om regler og forskrifter. Det gjelder blant annet Mattilsynet på norsk side, skatteverket i Sverige og Tolletaten i Norge.
Regelverket som regulerer handel og toll mellom Norge og Sverige er omfattende og for omfattende til å gjengi dette på Grensekomiteens hjemmesider.
Seniorinspektør Thale Wangen i Mattilsynet redegjorde for regelverket som gjelder. Folk som kommer til flyplassen kan ha med seg mat. Da tar en ting med seg. Da skal dette stanses på flyplassen og på tollstasjonen dersom det er ulovlig å ta med inn i Norge. Det blir en utfordring for flyplassen. Det kan være at turister mot bedre vitende har med seg matvarer som har uønsket smitte som kan spres. Blir en syk av mat en har med seg, kan det bli en utfordring. Hun sa at det også er ulikt regelverk for private og for kommersiell matvareimport.

Inspektør Nina Neby i Mattilsynet tok for seg en enkel gjennomgang av regelverket for dyr. Det er mange gråsoner på dette feltet der Mattilsynet ikke har noen klare svar å gi.
– Ikke noe problem å ta med seg kjæledyr. Med hest er det utfordringer. Det er knyttet regler til innførsel til Norge av privat karakter, spesielt gjelder dette for identitetsmerking og pass for disse.

Skatteverket og Grensetjenesten

Simone Johansson orienterte om regelverket for å gjøre ”oppdrag i Sverige” og Registrering av foretak i Sverige, både om du starter et svensk aksjeselskap eller om du bruker ditt eget norske foretak i Norge. Hun tok også for seg personalspørsmål og hva en som arbeidsgiver bør vite. Hun orienterte også om momsregler.
Johansson jobber tett med Grensetjenestens på Morokulien. Hennes hovedbudskap til de som ønsker å drive handel over grensen er å at du sjekker ut regelverket før du setter i gang virksomhet.
– Det er litt administrasjon og litt å sette seg inn i. Det det gjelder å vite noe om, er jo hva som gjelder akkurat for dine forretninger, sa hun.
Mikael Sondell orienterte kort om Grensetjenestens virksomhet på Morokulien. Han sa at de jobber for å gjøre det enklere å drive økonomisk aktivitet i Norge og Sverige
– Vi har et informasjonskontor på grensen på Morokulien mellom Värmland og Hedmark. Der har vi tilgang på myndighetsnettverket. Vi driver aktiv Informasjon om grensehinder, samordning, etablering og rekruttering. Vi hjelper til å samordne felles informasjon. Etablering og rekruttering er et område der vi jobber mye. Vi jobber også med grensehindre for personer og bedrifter sa Sondell
Mer informasjon i www.skatterverket.se eller www.gensetjanesten.com

Transport og miljø

Det er en rekke utfordringer når det gjelder person- og varetransport over riksgrensen mellom Sverige og Norge. Hållbarhetschef i Scandinavian Mountains Airport, Anna Lindstrøm, orienterte om miljø og transportutfordringene for person- og varetransport over grensen.
Hun orienterte om situasjonen både under bygging og framtidig drift av flyplassen. Hun understreket at det jobbes godt med disse spørsmålene.
– Det er viktig at vi jobber med disse spørsmålene. Alt avfall fra flyplassen ivaretas. Støy vurderes også nøye. Moderne fly støyer mindre og slipper ut mindre til luft. Dessuten gjøres det undersøkelser av vann før flyplassen åpner, sa hun og understreket at dette tas på alvor.

Robin Anderson har startet et privat busselskap på norsk side av grensen. Andersson sa at selskapet på svensk side, Sälen-Buss AB, allerede jobber godt med transportoppgaver. Det nye selskapet i Trysil vil tilby reiser fra/til flyplassen med taxi, minibuss og buss. Mye er bestillingsbasert.
– Vi kjører mye i Norge. Det var ikke så enkelt å etablere selskapet i Norge, men det gikk jo greit. I Norge er det en minimumslønn for sjåfører. Det sikrer lik konkurranse. Vi har eget verksted, sa han.

Kjell Vaagen informerte kort om Drosjeavtalen mellom Norge og Sverige som ble undertegnet av de to lands statsråder i november 2010 i Sälen.  Avtalen gir tillatelse til å kjøre drosje over grensen.

Tollbestemmelser

Seksjonssjef på tollstasjonen på Østby, Inge Emil Berg, orienterte om tollbestemmelsene for besøkende og reisende over grensen fra Sverige til Norge.
– Det er spennende å høre på foredragene her i dag. Flyplasser vil jo berøre oss. Vi i tollen på Østby skal håndheve regler for totalt 30 myndigheter på grensa, sa han.
Han sa at for kommersiell trafikk er det viktig med riktige forberedelser. Tillatelser og registreringer må gjøres på forhånd, blant annet kontakt med speditør før du kommer til grensa for deklarering. Deklarasjon er transportørenes ansvar. De skal stanse ved tollen og levere nødvendige dokumenter. Det er enkelt når en har fått rutiner for dette og har forberedt seg godt, framholdt Berg.
– For reisende er en del norske bestemmelser spesielle i forhold til det som gjelder innenfor EU, slik som alkohol og tobakksvarer. Det er andre bestemmelser for kjøtt, melk og produkter fra de som ikke kommer fra EU/EØS-land. Reglene må gjøres kjent for de som kommer for eksempel med fly før de kommer til grensen. De må vite hva de går til ved påstigning på flyet i hjemlandet, spesielt hvis de skal videre fra flyplassen i Sälen og videre inn til Norge. Jeg mener det bør legges lenker på reiseoperatørenes hjemmesider slik at de som trenger det ser det informeres på en slik måte at det ikke skremmer folk fra å komme til Norge. Det bør gjøres forslag til hvordan dette kan gjøres kjent, sa Berg.

Oppsummering og veien videre

Kjell Vaagen oppsummerte Grenseforum 2019 og viste til at Grensekomiteen har som målsetting å bidra aktivt i samarbeid med kommunene og andre myndigheter for at flyplassen skal bli en suksess for grenseregionen Hedmark-Dalarna.

Grenseforum 2019

 

 

Invitasion Gränsforum 2019 – Trysil

 

 

 

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna arrangerer Grenseforum 2019 i Trysil 3 april 2019. Seminaret vil presentere muligheter for næringsutvikling som følge av etableringen av Scandinavian Mountain Airport i Sälen.  I tillegg vil det bli flere foredrag om mulige grensehindre for bedrifter og enkeltpersoner som følge av økt turisttrafikk over grensen, etableringer i begge land og økt import/eksport. Seminaret er kostnadsfritt

 

 

Energieffektivisering i Latvia

Leadpartner Länsstyrelsen Dalarna, og partnerne Byggdialog Dalarna og Hedmark fylkeskommune deltok sammen med andre partnere i Østersjøprosjektet Effect4Buildings i et møte i Vidzeme-regionen i Latvia.  Vidzeme-regionen er en av 5 regioner i Latvia og har ca 240.000 innbyggere.  Regionen må karakteriseres som en rural region, preget av landbruk og store skoger, men har også flere attraktive og hyggelig mindre byer.  Byene Cesis og Valmiera, samt Smiltene kommune, som partnerskapets møter var i, er gode eksempler på trivelig småbyer og kommuner.  Cesis er bl.a. byen der Latvias flagg ble skapt.

 

 

Vertskapet fra Vidzeme og representanter fra kommunene orienterte om både region og kommuner og viste at det ble jobbet godt på flere områder, ikke minst innenfor det brede temaet bærekraftig utvikling.  Regionen og kommunene er også svært aktive som deltakere i ulike EU-prosjekter og Vidzeme-regionen deltar i dag i 35 forskjellige EU-prosjekter.  Temaet ”prosjekttrøtthet” virker å være et ukjent begrep i regionen og vi merket også godt et betydelig engasjement og interesse for samarbeid med Skandinavia.

Effect4Buildings er nå halvveis i sin prosjektperiode og arbeidet med å teste og forbedre ulike verktøy og instrumenter for energieffektivisering er i full gang.  Hedmark fylkeskommune har hovedansvar for verktøyet ESCO/EPC (Energiserviceselskaper/energisparekontrakter), mens Byggdialog Dalarna har ansvar for verktøyet ”Grønne leieavtaler”.  Under arrangementet ble det gjennomført en rekke workshops og studiebesøk der deltakerne fikk god anledning til å ha grundige diskusjoner om de ulike verktøyene som brukes i arbeidet med å gjøre både offentlige og private bygg mer energieffektive.  I tillegg til temaet energieffektivisering diskuterte partnerskapet også temaet ”innendørsklima”.  Dette er et omfattende tema, men også viktig, ikke minst sett i et helseperspektiv.  Dessverre er det ofte slik at økt satsing på energieffektivitet og redusert energiforbruk kan medføre et dårligere inneklima.  Her er det viktig å få til en god balanse mellom klima og energibruk.

 

 

I urbane strøk i Latvia er fjernvarme sterkt utbredt og i alle de byggene vi besøkte var det fjernvarme som ble brukt til oppvarming.  I Cesis besøkte vi en barneskole fra 1907 som var blitt betydelig oppgradert med nye vinduer og ventilasjonsanlegg m.m. ut i fra slagordet ”Fresh air gives fresh brain”.  I kommunen Smiltene besøkte vi en relativt ny 4-etasjes boligblokk med leiligheter i forskjellig størrelse og i Valmiera en helt ny ”sosial boligblokk” med flere funksjoner og tilpasset ulike grupper med behov for sosial boligbygging.  Bruk av fjernvarme, nye vinduer og ventilasjon, god isolering og også en omfattende bruk av solcellepaneler på den sosiale boligblokkens tak gjorde dette til energieffektive bygninger.  Valmieras nye svømmehall med 25 meters baner og et flott spasenter var også svært imponerende.  Energigjenvinning var et viktig aspekt ved svømmehallen.

Evaluering av attraktivitetsprosjektene i Hedmark og Dalarna 2014-2018

Attraktivitetsprosjektene i Hedmark og Dalarna 2014-2018

 

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Gjennomførte i perioden 2012-2018 en rekke demografi- og attraktivitetsprosjekter fordelt på 3 faser. Erfaringene fra hver av fasene var såpass positive at det var ønskelig å videreføre satsingen i en ny fase. Under arbeidet med tilrettelegging for en fase 4, ønsket styringsgruppen for Grensekomiteen Hedmark-Dalarna at det ble foretatt en enkel evaluering og oppfølging av arbeidet med attraktivitetsanalyser og attraktivitetsprosesser i de 9 kommunene i Hedmark og Dalarna som har vært med på denne satsingen fra 2014. I 2018 har vi derfor hatt kontakt og møter med disse kommunene og fått høre om deres erfaringer med attraktivitetsprosjektet.

Evalueringen viser at mange av kommunene har hatt et bra utbytte av å delta i prosjektet og at det har styrket kommunenes arbeid med samfunnsplanlegging og utviklingstiltak. Kommunene har gjennom de kommunale analysene fått en oppdatert statistikkpakke om ulike forhold der det også er mulig å sammenlikne seg med andre kommuner. Dette har ført til økt bevissthet i mange av kommunene om sin egen situasjonen, både nå og framover og har vært et godt grunnlag for planfaglige prosesser og dokumenter. Et suksesskriterium har vært at kommunene har et planfaglig behov og at de av den grunn har behov for et analyseverktøy. De kommunene som ikke hadde dette planbehovet har i noe mindre grad fått resultater og effekter av arbeidet.

Attraktivitetsanalysen er et norsk verktøy i regi av Telemarksforskning og det har vært en viss utfordring å få tilpasset verktøyet til de svenske kommunenes behov. Evalueringen viser at de fleste norske kommunene har hatt bra nytte av å delta i prosjektet, mens enkelte av de svenske kommunen har hatt mindre nytte av å delta.

Grensekomiteen har gode erfaringer med fellesaktivitetene som ble gjennomført i de første fasene. Fagansvarlige i kommunene møtes i arbeidsgruppen og det ble også gjennomført to større fellessamlinger med representanter fra 5 formannskap/kommunestyrelsens arbetsutskott. Nærmere 50 personer deltok på disse workshopene. Grensekomiteen fikk også solid støtte fra Nordisk Ministerråd/Nordregio gjennom det Nordiske Samarbeidsprogrammet 2013-2016 til gjennomføring av attraktivitetsprosjektene.

Til tross for litt ulike resultater av å delta i dette prosjektet, håper vi at denne evalueringen av erfaringer med attraktivitetsprosjektene i denne perioden har gitt økt innsikt i at attraktivitetsanalysene kan være gode verktøy for styrking av kommunenes attraktivitet. Vår evaluering har gitt interessante resultater og effekter og vi har blitt styrket i troen på at det er grunnlag for å ta nye initiativ overfor kommunene i Hedmark og Dalarna. Det nye attraktivitetsprosjektet har med følgende nye kommuner: Våler og Åsnes i Hedmark + Stor-Elvdal som ønsker å delta i runde nr 2. I Dalarna deltar Orsa og Hedemora kommuner. Disse kommunene får tilbud om kommuneanalyser, informasjonsseminarer og grenseregionale fellesaktiviteter.

 

Bygg for fremtiden

Østersjøprosjektet Effect4Buildings ved Tallinn Science Park Tehnopol i Tallinn, Estland, var vertskap for prosjektets fjerde partnermøte.  Som en sentral del av møtet arrangerte Tehnopol også KulturEstSummit 2018, et stort seminar/matchmaking-møte med over 150 deltakere og med 17 bedrifter som utstillere. Temaet for seminaret var ”Future for Buildings” med bakgrunn i at 35% av bygningene i EU er over 50 år og at nesten 75% av bygningsmassen er lite energieffektiv.  De 150 deltakerne kom fra de fleste landene i Østersjøregionen og det ble holdt en rekke interessante foredrag fra internasjonale foredragsholdere med solid kunnskap om ulike ”greentech”-temaer.  Arrangementet fant sted i Kultuurikatel-Tallinn Creative Hub, som er et nedlagt kullkraftverk, sentralt i Tallinn.

Estlands minister for entreprenørskap og informasjonsteknologi Rene Tammist åpnet konferansen og ønsket deltakerne velkommen til arrangementet.  Tammist sa at 50% av energibruken i Estland er fra byggsektoren.  Han viste også til viktigheten av verktøyet EPC der han bl.a. snakket om å lage en epc-database, epc-sertifikat, epc-digitalisering og epc-strukturer/plattformer.  Innledningen fra statsråd Tammist var et godt utgangspunkt for et annet av hovedforedragene der Liv Randi Lindseth fra Norge presenterte interessante erfaringer om epc i Norge,  Norden og Balticum.  Hun viste bl.a. til at bruk av epc i vesentlig større grad bidrar til å nå energisparemål enn mer tradisjonelle verktøy og metoder.  Lindseth deltok også i en paneldiskusjon sammen med bl.a. Mikk Mavel fra Estlands statlige eiendomsselskap om hvordan man kan forbedre epc-modellen.  Lindseth var i panelet tydelig på at man måtte øke tempoet i co2-reduserende tiltak, at man måtte ta ansvar og bli ”frontrunnere” og at epc-modellen var et godt verktøy med vinn-vinn for alle parter i dette arbeidet.  Hedmark fylkeskommunes rolle i Effect4Buildingsprosjektet er også å utvikle epc-modellen og promotere den både i eget fylke og i partnerlandene.

I et foredrag fra vindusprodusenten Velux ble det vist til at vi er blitt en ”indoor generation” og at vi tilbringer over 90% av tida vår innendørs.  Med bakgrunn i at lufta innendørs er 5 ganger mer forurenset enn utendørs bør det gjennomføres tiltak som forbedrer kvaliteten på lufta innendørs på følgende områder: for varmt eller for kaldt, fuktighet og mangel på dagslys.  For å bedre inneklimaet var rådet å lufte ut, vaske/rense tepper, unngå kjemiske produkter og fukt.  Dette er enkle og billige tiltak som alle kan gjennomføre.  En mer omfattende renovering vil gi bedre resultater, men koste mer.

 

Jonn Are Myrer fra Högskolan i Dalarna deltok i en paneldiskusjon om framtiden for byggsektoren.  Myrer har bl. a erfaring fra renoveringen av Tjärna Engar i Borlänge og var bl.a. inne på at det er byggeiernes ansvar å ta vare på bygningene.  Man kan ikke forvente seg så mye av leietakerne/brukerne.  En stor del av paneldiskusjonen handlet om digitalisering, bruk av sensorer og intelligente bygg.  Med utgangspunkt i brukernes manglende interesse og forståelse må man gjøre husene/byggene mer ”intelligente” og bærekraftige.  Spørsmålet er om brukerne er villige til å betale for dette.

 

En viktig del av arrangementet var utstilling/matchmakingdelen.  Det deltok 17 bedrifter og fra Sverige/Dalarna kom Healthy Homes fra Borlänge og Mora Group fra Mora.  Fra Norge/Hedmark deltok Effektiv Energi AS v/Bjørn Naustvik fra Hamar.  Bedriftene var godt fornøyd med deltakelsen og fikk presentert sine produkter/tjenester til et interessert publikum og fikk også mange interessante kontakter som kan gi grunnlag for et mer langsiktig samarbeid som salg, produktutvikling m.m.

Ragmar Saksing fra Tehnopol var sammen med sitt dyktige crew ansvarlig for det vellykkede seminaret.

 

Bruk av EPC i Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune gjennomførte i dag en markedskonferanse med 4 energiserviceselskaper (ESCO) som var interessert i å bli informert om Hedmark fylkeskommunes planer, bidra med innspill og forbedringer av epc-modellen og kanskje også etter hvert komme med et tilbud om gjennomføring av hele eller deler av et mulig epc-prosjekt. Det vurderes om 100.000 m2 av fylkeskommunens 230.000 m2 skal være med i et slikt prosjekt der energieffektivisering er absolutt viktigst i de aktuelle byggene der det eldste har en bygningskropp fra 1890.

Firmaene Caverion, AF-gruppen, ÅF og Siemens deltok som ESCO’er og i tillegg deltok også Eidsiva Bioenergi. ESCOene hadde i dag flere pågående epc-prosjekter i offentlig og privat sektor, men hadde også registrert at det i år hadde vært svært liten tilgang på nye epc-prosjekter. Alle hadde gode erfaringer med epc-modellen, men det var også forbedringspotensiale på flere områder, ikke minst i den krevende fasiliterings- og kartleggingsfasen. Det er svært viktig å ha korrekte grunnlagsdata før man vurderer garantipotensiale og det kan forsvare en merkostnad i disse fasene. En liten utfordring i dette prosjektet er at byggene er spredd over hele fylket, men dette ble ikke sett på som så veldig krevende for firmaene.

For Hedmark fylkeskommune er det svært viktig å beholde fjernvarme som grunnlag for investeringene da flere av byggene i dag er koplet til eksisterende fjernvarmeanlegg basert på biobrensel.

Driftsjef Anette Løvjomås i Hedmark fylkeskommune orienterte også om at dette prosjektet er svært viktig i Østersjø- og Flaggskipprosjektet Effect4Buildings. Leadpartner er Länsstyrelsen Dalarna, mens Hedmark fylkeskommune har ansvar for å utvikle EPC-modellen i offentlig sektor i dette prosjektet. Erfaringer fra både eksisterende og nye epc-prosjekter vil bli formidlet til aktører i både Østersjøregionen og EU. Dette gjør at epc-prosjektet i Hedmark fylkeskommune har en ekstra interessant dimensjon. Det blir spennende å se hvordan dette og andre epc-prosjekter i Hedmark og i partnerskapet utvikler seg framover.

Nyhetsbrev om energieffektivisering i offentlige bygg

Østersjøprosjektet Effect4Buildings har gitt ut sitt første nyhetsbrev om status. Forsiden på nyhetsbrevet er fra ”Verdens største Trehus” i Brumunddal i Hedmark og viser også tekst og bilder fra partnerskapets møter i København. Nyhetsbrevet gir også en bred oversikt over de verktøyene som partnerne jobber med og der Hedmark fylkeskommune har ansvar for verktøyet ”Energisparekontrakter”. Byggdialog Dalarna har ansvaret for verktøyet ”Grønne leieavtaler”. Det fortelles også om GreenEst Summit 2018 – et større seminar/messe i Tallin, Estland 30 oktober 2018 i regi av prosjektet med hovedtema ”Future for Buildings” samt en kort omtale av Leadpartner Marit RAgnarsson fra Länsstyrelsen Dalarna.  Under finnes en link til nyhetsbrevet

 

EFFECT4buildings Newsletter September 2018

EPC som verktøy for energieffektivisering

Østersjøprosjektet Effect4Buildings (E4B) er nå i gang med sitt andre år i prosjektet. I august ble det levert en statusrapport om prosjektets 8 ulike instrumenter og verktøy som skal bidra til å øke energieffektiviteten i offentlige bygg i Østersjøregionen. Hedmark fylkeskommune har ansvaret for å arbeide med Energisparekontrakter (EPC).   I et EPC-prosjekt blir reduserte energikostnader brukt for å dekke kostnader til både investeringer og tekniske/finansielle risiko til det selskapet som har forestått investeringen. (ESCO).

EPC er et veldokumentert og testet vektøy for energieffektivisering og figuren under viser merverdien ved å bruke EPC-verktøyet vs tradisjonell gjennomføring.

De nordiske landene ligger langt framme og har lang erfaring i bruk av EPC, både innenfor offentlig og privat sektor. I E4B er flere av partnerlandene interessert i å få vite mer om EPC og ta verktøyet i bruk. Både Latvia, Estland og Polen synes resultatene er interessante. Prosjektets videre arbeid vil avklare om disse landene vil gjennomføre egne EPC-prosjekter. I Norge er det mange gode eksempler på bruk av EPC-verktøyet, og ENOVA, som energimyndighet, gir økonomisk støtte til de som vil gjennomføre EPC-prosjekter. I Hedmark er det 5 kommuner i Sør-Østerdal som gjennomført EPC-prosjekter i eide bygg.  I tillegg er Kongsberg kommune en av de kommunene i Norge som mest aktivt har utnyttet EPC som verktøy for å redusere energibruken. Konsulent Liv Randi Lindseth (Linkon AS) har bl.a. skrevet statusrapport om EPC for Hedmark i E4B, der Kongsberg er framhevet som en «best practice».

Parallelt med EPC arbeides det bl.a med verktøyet ”prosumerism”, som handler om organisasjoner som både bruker og produserer elektrisk energi og «Green leasing contracts» som handler om å utvikle avtaler mellom eiere og leietakere om investeringer i energieffektivisering og betaling for dette. Vidzemeregionen i Latvia har ansvaret for prosumerism, mens Byggdialog Dalarna har ansvaret for Green Leasing Contracts. Begge disse verktøyene kan være interessante å ta i bruk i Hedmark.  Campus Evenstad i Stor-Elvdal som et meget godt eksempel på prosumerism hvor erfaringer derfra vil bli benyttet som pilot i E4B.

Estland er vertskap for neste partnermøte 30-31 oktober 2018. Der vil det arrangeres en større konferanse om energieffektivisering i offentlige bygg og det skal gjennomføres matchmaking mellom leverandørbedrifter som partnerskapet har kartlagt lokalt og som kan være interessenter å benytte for de ulike partnerne i nye prosjekter.

Kart over partnerskapet