[orbit-slider category="forside"]

Grenseforum 2019

 

 

Invitasion Gränsforum 2019 – Trysil

 

 

 

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna arrangerer Grenseforum 2019 i Trysil 3 april 2019. Seminaret vil presentere muligheter for næringsutvikling som følge av etableringen av Scandinavian Mountain Airport i Sälen.  I tillegg vil det bli flere foredrag om mulige grensehindre for bedrifter og enkeltpersoner som følge av økt turisttrafikk over grensen, etableringer i begge land og økt import/eksport. Seminaret er kostnadsfritt

 

 

Energieffektivisering i Latvia

Leadpartner Länsstyrelsen Dalarna, og partnerne Byggdialog Dalarna og Hedmark fylkeskommune deltok sammen med andre partnere i Østersjøprosjektet Effect4Buildings i et møte i Vidzeme-regionen i Latvia.  Vidzeme-regionen er en av 5 regioner i Latvia og har ca 240.000 innbyggere.  Regionen må karakteriseres som en rural region, preget av landbruk og store skoger, men har også flere attraktive og hyggelig mindre byer.  Byene Cesis og Valmiera, samt Smiltene kommune, som partnerskapets møter var i, er gode eksempler på trivelig småbyer og kommuner.  Cesis er bl.a. byen der Latvias flagg ble skapt.

 

 

Vertskapet fra Vidzeme og representanter fra kommunene orienterte om både region og kommuner og viste at det ble jobbet godt på flere områder, ikke minst innenfor det brede temaet bærekraftig utvikling.  Regionen og kommunene er også svært aktive som deltakere i ulike EU-prosjekter og Vidzeme-regionen deltar i dag i 35 forskjellige EU-prosjekter.  Temaet ”prosjekttrøtthet” virker å være et ukjent begrep i regionen og vi merket også godt et betydelig engasjement og interesse for samarbeid med Skandinavia.

Effect4Buildings er nå halvveis i sin prosjektperiode og arbeidet med å teste og forbedre ulike verktøy og instrumenter for energieffektivisering er i full gang.  Hedmark fylkeskommune har hovedansvar for verktøyet ESCO/EPC (Energiserviceselskaper/energisparekontrakter), mens Byggdialog Dalarna har ansvar for verktøyet ”Grønne leieavtaler”.  Under arrangementet ble det gjennomført en rekke workshops og studiebesøk der deltakerne fikk god anledning til å ha grundige diskusjoner om de ulike verktøyene som brukes i arbeidet med å gjøre både offentlige og private bygg mer energieffektive.  I tillegg til temaet energieffektivisering diskuterte partnerskapet også temaet ”innendørsklima”.  Dette er et omfattende tema, men også viktig, ikke minst sett i et helseperspektiv.  Dessverre er det ofte slik at økt satsing på energieffektivitet og redusert energiforbruk kan medføre et dårligere inneklima.  Her er det viktig å få til en god balanse mellom klima og energibruk.

 

 

I urbane strøk i Latvia er fjernvarme sterkt utbredt og i alle de byggene vi besøkte var det fjernvarme som ble brukt til oppvarming.  I Cesis besøkte vi en barneskole fra 1907 som var blitt betydelig oppgradert med nye vinduer og ventilasjonsanlegg m.m. ut i fra slagordet ”Fresh air gives fresh brain”.  I kommunen Smiltene besøkte vi en relativt ny 4-etasjes boligblokk med leiligheter i forskjellig størrelse og i Valmiera en helt ny ”sosial boligblokk” med flere funksjoner og tilpasset ulike grupper med behov for sosial boligbygging.  Bruk av fjernvarme, nye vinduer og ventilasjon, god isolering og også en omfattende bruk av solcellepaneler på den sosiale boligblokkens tak gjorde dette til energieffektive bygninger.  Valmieras nye svømmehall med 25 meters baner og et flott spasenter var også svært imponerende.  Energigjenvinning var et viktig aspekt ved svømmehallen.

Evaluering av attraktivitetsprosjektene i Hedmark og Dalarna 2014-2018

Attraktivitetsprosjektene i Hedmark og Dalarna 2014-2018

 

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Gjennomførte i perioden 2012-2018 en rekke demografi- og attraktivitetsprosjekter fordelt på 3 faser. Erfaringene fra hver av fasene var såpass positive at det var ønskelig å videreføre satsingen i en ny fase. Under arbeidet med tilrettelegging for en fase 4, ønsket styringsgruppen for Grensekomiteen Hedmark-Dalarna at det ble foretatt en enkel evaluering og oppfølging av arbeidet med attraktivitetsanalyser og attraktivitetsprosesser i de 9 kommunene i Hedmark og Dalarna som har vært med på denne satsingen fra 2014. I 2018 har vi derfor hatt kontakt og møter med disse kommunene og fått høre om deres erfaringer med attraktivitetsprosjektet.

Evalueringen viser at mange av kommunene har hatt et bra utbytte av å delta i prosjektet og at det har styrket kommunenes arbeid med samfunnsplanlegging og utviklingstiltak. Kommunene har gjennom de kommunale analysene fått en oppdatert statistikkpakke om ulike forhold der det også er mulig å sammenlikne seg med andre kommuner. Dette har ført til økt bevissthet i mange av kommunene om sin egen situasjonen, både nå og framover og har vært et godt grunnlag for planfaglige prosesser og dokumenter. Et suksesskriterium har vært at kommunene har et planfaglig behov og at de av den grunn har behov for et analyseverktøy. De kommunene som ikke hadde dette planbehovet har i noe mindre grad fått resultater og effekter av arbeidet.

Attraktivitetsanalysen er et norsk verktøy i regi av Telemarksforskning og det har vært en viss utfordring å få tilpasset verktøyet til de svenske kommunenes behov. Evalueringen viser at de fleste norske kommunene har hatt bra nytte av å delta i prosjektet, mens enkelte av de svenske kommunen har hatt mindre nytte av å delta.

Grensekomiteen har gode erfaringer med fellesaktivitetene som ble gjennomført i de første fasene. Fagansvarlige i kommunene møtes i arbeidsgruppen og det ble også gjennomført to større fellessamlinger med representanter fra 5 formannskap/kommunestyrelsens arbetsutskott. Nærmere 50 personer deltok på disse workshopene. Grensekomiteen fikk også solid støtte fra Nordisk Ministerråd/Nordregio gjennom det Nordiske Samarbeidsprogrammet 2013-2016 til gjennomføring av attraktivitetsprosjektene.

Til tross for litt ulike resultater av å delta i dette prosjektet, håper vi at denne evalueringen av erfaringer med attraktivitetsprosjektene i denne perioden har gitt økt innsikt i at attraktivitetsanalysene kan være gode verktøy for styrking av kommunenes attraktivitet. Vår evaluering har gitt interessante resultater og effekter og vi har blitt styrket i troen på at det er grunnlag for å ta nye initiativ overfor kommunene i Hedmark og Dalarna. Det nye attraktivitetsprosjektet har med følgende nye kommuner: Våler og Åsnes i Hedmark + Stor-Elvdal som ønsker å delta i runde nr 2. I Dalarna deltar Orsa og Hedemora kommuner. Disse kommunene får tilbud om kommuneanalyser, informasjonsseminarer og grenseregionale fellesaktiviteter.

 

Bygg for fremtiden

Østersjøprosjektet Effect4Buildings ved Tallinn Science Park Tehnopol i Tallinn, Estland, var vertskap for prosjektets fjerde partnermøte.  Som en sentral del av møtet arrangerte Tehnopol også KulturEstSummit 2018, et stort seminar/matchmaking-møte med over 150 deltakere og med 17 bedrifter som utstillere. Temaet for seminaret var ”Future for Buildings” med bakgrunn i at 35% av bygningene i EU er over 50 år og at nesten 75% av bygningsmassen er lite energieffektiv.  De 150 deltakerne kom fra de fleste landene i Østersjøregionen og det ble holdt en rekke interessante foredrag fra internasjonale foredragsholdere med solid kunnskap om ulike ”greentech”-temaer.  Arrangementet fant sted i Kultuurikatel-Tallinn Creative Hub, som er et nedlagt kullkraftverk, sentralt i Tallinn.

Estlands minister for entreprenørskap og informasjonsteknologi Rene Tammist åpnet konferansen og ønsket deltakerne velkommen til arrangementet.  Tammist sa at 50% av energibruken i Estland er fra byggsektoren.  Han viste også til viktigheten av verktøyet EPC der han bl.a. snakket om å lage en epc-database, epc-sertifikat, epc-digitalisering og epc-strukturer/plattformer.  Innledningen fra statsråd Tammist var et godt utgangspunkt for et annet av hovedforedragene der Liv Randi Lindseth fra Norge presenterte interessante erfaringer om epc i Norge,  Norden og Balticum.  Hun viste bl.a. til at bruk av epc i vesentlig større grad bidrar til å nå energisparemål enn mer tradisjonelle verktøy og metoder.  Lindseth deltok også i en paneldiskusjon sammen med bl.a. Mikk Mavel fra Estlands statlige eiendomsselskap om hvordan man kan forbedre epc-modellen.  Lindseth var i panelet tydelig på at man måtte øke tempoet i co2-reduserende tiltak, at man måtte ta ansvar og bli ”frontrunnere” og at epc-modellen var et godt verktøy med vinn-vinn for alle parter i dette arbeidet.  Hedmark fylkeskommunes rolle i Effect4Buildingsprosjektet er også å utvikle epc-modellen og promotere den både i eget fylke og i partnerlandene.

I et foredrag fra vindusprodusenten Velux ble det vist til at vi er blitt en ”indoor generation” og at vi tilbringer over 90% av tida vår innendørs.  Med bakgrunn i at lufta innendørs er 5 ganger mer forurenset enn utendørs bør det gjennomføres tiltak som forbedrer kvaliteten på lufta innendørs på følgende områder: for varmt eller for kaldt, fuktighet og mangel på dagslys.  For å bedre inneklimaet var rådet å lufte ut, vaske/rense tepper, unngå kjemiske produkter og fukt.  Dette er enkle og billige tiltak som alle kan gjennomføre.  En mer omfattende renovering vil gi bedre resultater, men koste mer.

 

Jonn Are Myrer fra Högskolan i Dalarna deltok i en paneldiskusjon om framtiden for byggsektoren.  Myrer har bl. a erfaring fra renoveringen av Tjärna Engar i Borlänge og var bl.a. inne på at det er byggeiernes ansvar å ta vare på bygningene.  Man kan ikke forvente seg så mye av leietakerne/brukerne.  En stor del av paneldiskusjonen handlet om digitalisering, bruk av sensorer og intelligente bygg.  Med utgangspunkt i brukernes manglende interesse og forståelse må man gjøre husene/byggene mer ”intelligente” og bærekraftige.  Spørsmålet er om brukerne er villige til å betale for dette.

 

En viktig del av arrangementet var utstilling/matchmakingdelen.  Det deltok 17 bedrifter og fra Sverige/Dalarna kom Healthy Homes fra Borlänge og Mora Group fra Mora.  Fra Norge/Hedmark deltok Effektiv Energi AS v/Bjørn Naustvik fra Hamar.  Bedriftene var godt fornøyd med deltakelsen og fikk presentert sine produkter/tjenester til et interessert publikum og fikk også mange interessante kontakter som kan gi grunnlag for et mer langsiktig samarbeid som salg, produktutvikling m.m.

Ragmar Saksing fra Tehnopol var sammen med sitt dyktige crew ansvarlig for det vellykkede seminaret.

 

Bruk av EPC i Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune gjennomførte i dag en markedskonferanse med 4 energiserviceselskaper (ESCO) som var interessert i å bli informert om Hedmark fylkeskommunes planer, bidra med innspill og forbedringer av epc-modellen og kanskje også etter hvert komme med et tilbud om gjennomføring av hele eller deler av et mulig epc-prosjekt. Det vurderes om 100.000 m2 av fylkeskommunens 230.000 m2 skal være med i et slikt prosjekt der energieffektivisering er absolutt viktigst i de aktuelle byggene der det eldste har en bygningskropp fra 1890.

Firmaene Caverion, AF-gruppen, ÅF og Siemens deltok som ESCO’er og i tillegg deltok også Eidsiva Bioenergi. ESCOene hadde i dag flere pågående epc-prosjekter i offentlig og privat sektor, men hadde også registrert at det i år hadde vært svært liten tilgang på nye epc-prosjekter. Alle hadde gode erfaringer med epc-modellen, men det var også forbedringspotensiale på flere områder, ikke minst i den krevende fasiliterings- og kartleggingsfasen. Det er svært viktig å ha korrekte grunnlagsdata før man vurderer garantipotensiale og det kan forsvare en merkostnad i disse fasene. En liten utfordring i dette prosjektet er at byggene er spredd over hele fylket, men dette ble ikke sett på som så veldig krevende for firmaene.

For Hedmark fylkeskommune er det svært viktig å beholde fjernvarme som grunnlag for investeringene da flere av byggene i dag er koplet til eksisterende fjernvarmeanlegg basert på biobrensel.

Driftsjef Anette Løvjomås i Hedmark fylkeskommune orienterte også om at dette prosjektet er svært viktig i Østersjø- og Flaggskipprosjektet Effect4Buildings. Leadpartner er Länsstyrelsen Dalarna, mens Hedmark fylkeskommune har ansvar for å utvikle EPC-modellen i offentlig sektor i dette prosjektet. Erfaringer fra både eksisterende og nye epc-prosjekter vil bli formidlet til aktører i både Østersjøregionen og EU. Dette gjør at epc-prosjektet i Hedmark fylkeskommune har en ekstra interessant dimensjon. Det blir spennende å se hvordan dette og andre epc-prosjekter i Hedmark og i partnerskapet utvikler seg framover.

Nyhetsbrev om energieffektivisering i offentlige bygg

Østersjøprosjektet Effect4Buildings har gitt ut sitt første nyhetsbrev om status. Forsiden på nyhetsbrevet er fra ”Verdens største Trehus” i Brumunddal i Hedmark og viser også tekst og bilder fra partnerskapets møter i København. Nyhetsbrevet gir også en bred oversikt over de verktøyene som partnerne jobber med og der Hedmark fylkeskommune har ansvar for verktøyet ”Energisparekontrakter”. Byggdialog Dalarna har ansvaret for verktøyet ”Grønne leieavtaler”. Det fortelles også om GreenEst Summit 2018 – et større seminar/messe i Tallin, Estland 30 oktober 2018 i regi av prosjektet med hovedtema ”Future for Buildings” samt en kort omtale av Leadpartner Marit RAgnarsson fra Länsstyrelsen Dalarna.  Under finnes en link til nyhetsbrevet

 

EFFECT4buildings Newsletter September 2018

EPC som verktøy for energieffektivisering

Østersjøprosjektet Effect4Buildings (E4B) er nå i gang med sitt andre år i prosjektet. I august ble det levert en statusrapport om prosjektets 8 ulike instrumenter og verktøy som skal bidra til å øke energieffektiviteten i offentlige bygg i Østersjøregionen. Hedmark fylkeskommune har ansvaret for å arbeide med Energisparekontrakter (EPC).   I et EPC-prosjekt blir reduserte energikostnader brukt for å dekke kostnader til både investeringer og tekniske/finansielle risiko til det selskapet som har forestått investeringen. (ESCO).

EPC er et veldokumentert og testet vektøy for energieffektivisering og figuren under viser merverdien ved å bruke EPC-verktøyet vs tradisjonell gjennomføring.

De nordiske landene ligger langt framme og har lang erfaring i bruk av EPC, både innenfor offentlig og privat sektor. I E4B er flere av partnerlandene interessert i å få vite mer om EPC og ta verktøyet i bruk. Både Latvia, Estland og Polen synes resultatene er interessante. Prosjektets videre arbeid vil avklare om disse landene vil gjennomføre egne EPC-prosjekter. I Norge er det mange gode eksempler på bruk av EPC-verktøyet, og ENOVA, som energimyndighet, gir økonomisk støtte til de som vil gjennomføre EPC-prosjekter. I Hedmark er det 5 kommuner i Sør-Østerdal som gjennomført EPC-prosjekter i eide bygg.  I tillegg er Kongsberg kommune en av de kommunene i Norge som mest aktivt har utnyttet EPC som verktøy for å redusere energibruken. Konsulent Liv Randi Lindseth (Linkon AS) har bl.a. skrevet statusrapport om EPC for Hedmark i E4B, der Kongsberg er framhevet som en «best practice».

Parallelt med EPC arbeides det bl.a med verktøyet ”prosumerism”, som handler om organisasjoner som både bruker og produserer elektrisk energi og «Green leasing contracts» som handler om å utvikle avtaler mellom eiere og leietakere om investeringer i energieffektivisering og betaling for dette. Vidzemeregionen i Latvia har ansvaret for prosumerism, mens Byggdialog Dalarna har ansvaret for Green Leasing Contracts. Begge disse verktøyene kan være interessante å ta i bruk i Hedmark.  Campus Evenstad i Stor-Elvdal som et meget godt eksempel på prosumerism hvor erfaringer derfra vil bli benyttet som pilot i E4B.

Estland er vertskap for neste partnermøte 30-31 oktober 2018. Der vil det arrangeres en større konferanse om energieffektivisering i offentlige bygg og det skal gjennomføres matchmaking mellom leverandørbedrifter som partnerskapet har kartlagt lokalt og som kan være interessenter å benytte for de ulike partnerne i nye prosjekter.

Kart over partnerskapet

Grenseregionalt Forum 2017: – SITE skal skape verdier ved gode virksomheter og sysselsetting

– Det å utvikle reiselivet får vi ikke til gratis. Mye må gjøres for at SITE-regionen skal bli sterk på områder der vi ikke er så sterke. Jeg mener SITE skal være med å skape verdier ved å etablere gode virksomheter og sysselsetting, sa prosjektleder

BILDET: Det var god deltakelse under Grenseregionalt forum i Trysil 17. og 18. oktober.

 

Anne Dorte Carlsson i SITE Destination da Grenseregionalt Forum 2017 var samlet i Trysil 17. og 18. oktober 2017.

 

Hun var en av en rekke gode foredragsholdere under møtet 17. og 18. oktober i Trysil. Carlsson holdt sitt foredrag over temaet destinasjonsutvikling og reiselivssamarbeid i grenseregionene i Hedmark-Dalarna, Østfold-Bohuslän-Dalsland, Kvarken og Nordkalotten

 

SITE

SITE er et felles prosjekt mellom fire kommuner, Malung-Sälen og Idre på svensk side, Trysil og Engerdal på norsk side.

Foredragene fra møtet finnes nederst i teksten.

(mer…)

– Vasaloppet er en eksportartikkel for Dalarna

– Leksand er eksportkommune. Vi jobber med Norge. Hvert år eksporteres det for 124 milliarder kroner fra Sverige til Norge. Leksand er av dem som forsøker å komme seg inn i eksportmarkedet,

BILDE: Per strid

kanskje spesielt i Norge. Vasaloppet er ikke bare et idrettsarrangement. Det er en eksportartikkel med svært mange deltakere fra Norge.

Det slo næingslivssjef Per Strid i Leksands kommune fast da han ønsket velkommen til seminar på First Hotell i Tällberg. Prosjektet «Gränsmöjligheter – En 161 mil integrerad arbetsmarknad längs den norsk-svenska gränsen» arrangerte seminar 23. mars i et samarbeid med F7.

Strid pekte på at det også finnes noen hinder for eksport og import. Han sa at det som vokser mest er tjenester. E-handel øker også veldig mye. Det er verd å tenke på. Strid sa også at grensehandelen også er eksportvirksomhet.

– Det er bra at det finnes foretak i grensehandel som kan bidra til eksporten til Norge, sa Strid.

(mer…)

Sju nordiske grensehindre fjernet i 2016

Sju nordiske grensehindre er fjernet det siste året etter at Grensehinderrådet har presset fram for å finne løsninger. Det har blant annet ført til bedre mobilitet for snøscooterførere, islandske arbeidssøkende, grønlandske studenter i videregående skoler og for maskinførere i Norge.

BILDET: Fra grensa på Morokulien. Foto Erik Johnsen

(mer…)