[orbit-slider category="forside"]

Välfärdsteknologiseminarium

Igår onsdagen den 20 november, genomförde Gränskommittén ett seminarium för erfarenhets- och kompetensutbyte inom välfärdsteknologi. Deltagare var representanter från kommuner och regionerna i Hedmark och Dalarna. De fick ta del av intressanta och givande föreläsningar av Bengt Andersson, Seniorrådgivare Nordens Välfärdscenter (NVC) som pratade om ”Vård och omsorg på distans”. Stefan Karlberg digitaliseringsledare, MOA, Mora/Orsa/Älvdalen, som hade ett pass om ”Hållbara Mora – Omställning utifrån ett hållbarhetsperspektiv”. Tor Sætrang, prosjektleder Regionrådet for Sør-Østerdal, som pratade om ”Praktisk tillrättaläggning och samarbete mellan kommuner”. Dagen avslutades med att Edvard Lysne, direktør IKT Hedmark och Dag Olaf Berg i prosessleder IKT Hedmark, hade en föreläsning om ”Velferdsteknologi fra IKT-sidan och om utvikling och drift”.

Stort tack till alla föreläsare och deltagare som gjorde att dagen blev bra och givande!

Statistikhäfte för Gränsregionen Innlandet-Dalarna

Nordregio har på uppdrag av Gränskommittén gjort ett statistikhäfte för gränsregionen Innlandet – Dalarna. Häftet ger information om likheter och skillnader mellan Innlandet och Dalarna inom flera teman. Det viktigaste temat är demografi och befolkningsutveckling där häftet visar till att det har varit befolkningsnedgång i många av kommunerna i gränsregionen och att befolkningen blir äldre. Detta är en utfordring som är gemensam för stora delar av Innlandet och Dalarna. Arbetsmarknaden och ekonomi är också ett viktigt kapitel. Vi hoppas att offentliga myndigheter, näringsliv och organisationer vill använda häftet i sitt planerings- och utvecklingsarbete både i sin egna region men också över nationsgränsen. Vi tror att fakta och forskningsbaserad kunskap är viktiga verktyg i arbetet med att skapa gränsregionala mervärden och vi hoppas att statistikhäftet blir använt framöver. Vi tackar Nordregio för ett gott samarbete under framtagningen och arbetet med statistikhäftet.

Statistikhäftet finns att ladda ner här

Partnerne i Effect4Buildings og offentlig eiendomssjefer lærte mye om energieffektivisering fra gode eksempler i Estland

Partnerskapet i E4B var i Estland i perioden 27-29 august og besøkte bl.a. de vakre byene Viljandi og Tartu. Formålet med partnermøtet var å forbedre eksisterende instrumenter og verktøy for energieffektivisering gjennom besøk til både nye og gamle bygg, erfaringsutveksling og diskusjoner. Real Estate Estonia – Estlands statlige eiendomsselskap var vertskap for partnermøtet.

Det første studiebesøket var til Rapla videregående skole (gymnasium), der den estiske stat har bygget en ny skole sammenkoplet med den gamle skolen. Skolen var et godt eksempel på hvordan eiendomsselskapet utvikler nye skoler og renoverer gamle bygg samtidig som man ivaretar hensyn til energieffektivitet.

Deretter besøkte vi et privat passivhus i Viljandi. Husert på 3 etasjer er et prefabrikert trehus på 240 m2. Energieffektivisering var kjerneideen med dette huset med svært god isolering, energieffektive vinduer, ventilasjon med varmegjenvinning og solceller. Huset ble i 2016 kåret til ”Den mest energieffektive prefabrikerte bygning i Estland i 2016”.

Hedmark fylkeskommune har hovedansvaret for verktøyet EPC-Energisparekontrakter. En barnehage i Viljandi renoveres med basis i dette verktøyet og kommunen er svært fornøyd med erfaringene så langt der ESCO-selskapet AU Energiateenus er kontraktør og leverandør av produkter og tjenester. De bygger ny ventilasjon, oppvarming, utskifting av vinduer og isolering av hele bygningskroppen m.m.. Dette er et godt eksempel på hvordan gjennomføre en EPC-kontrakt.

Estlands Nasjonalmuseum i Tartu er et imponerende signalbygg på mange måter. Det er meget stort og Estlands eiendomsselskap var aktivt involvert i utviklingen av prosjektet. Ut i fra at det er et museumsbygg er bygget energieffektivt og med tilpassede løsninger for fuktighet, lys, varme og avkjøling som gjør det energi- og kostnadseffektivt.

Avslutningsvis besøkte vi Aura Water Park i Tartu og Fortum District cooling station. Det er et økende behov for leveranser av kulde og Fortum District Cooling Station er den første i Estland. Det tas vann fra elven Emajogi der kondensere avkjøler vannet før det sendes ut til kundene. Bygget har også solceller for egenproduksjon av elektrisitet.

Energi- og klimaseminar på Tynset 12 juni 2019

Østersjøprosjektet Effect4Buildings i samarbeid med Tynset kommune og Regionrådet for Fjellregionen skal gjennomføre et seminar om klima- og energiarbeidet den 12 juni på Tynset. I tillegg til et innledningsforedrag av ordføreren på Tynset, vil seminaret inneholde interessante foredrag om inneklima, klima- og energiplanlegging, arbeidet med energieffektivisering i Tynset kommune og solenergi/solceller fra Nord-Østerdal Kraftlag. I tillegg vil det bli flere foredrag om Energisparekontrakter (EPC), der Elverum kommune og Effect4Buildings vil bidra. Seminaret avsluttes med en liten workshop der man vil diskutere det videre arbeidet med energieffektivisering i kommuner og næringsliv.

Her er programmet for seminaret:

E4B seminar stakeholders Tynset 12-06-2019

Våler kommune blant Norges 10 mest attraktive kommuner i 2018

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna gjennomfører et attraktivitetsprosjekt med 6 kommuner i Hedmark og Dalarna. Telemarksforskning er engasjert som leverandør av kommunale analyser. Våler kommune er en av kommunene som deltar i prosjektet og Telemarksforskning har nylig kommet ut med en fersk rapport om tilstanden i Våler kommune. I analysen står følgende:

Våler fikk 91 flere arbeidsplasser og 25 flere innbyggere i 2018.

Arbeidsplassveksten kom hovedsakelig fra næringslivet som hadde et svært godt år. Næringslivet i Våler fikk en vekst som var langt sterkere enn i resten av landet. Veksten i Våler var overraskende sterk, slik at Våler var en svært attraktiv næringskommune dette året.

Våler fikk også vekst i folketallet i 2018, til tross for en negativ fødselsbalanse. Nettoflyttingen til Våler var overraskende høy, selv etter den gode arbeidsplassveksten. Våler hadde således en sterk og positiv bostedsattraktivitet i 2018.

Samlet sett hadde Våler en usedvanlig god utvikling i 2018, med sterk og positiv attraktivitet både for bosetting og næringslivet. Samlet sett var Våler blant de ti mest attraktive kommunene i landet dette året.

Det vil bli utfordrende for Våler å unngå befolkningsnedgang de neste årene. En må forvente en sterkt negativ fødselsbalanse, slik at det må bli ganske stor netto innflytting for å holde folketallet på samme nivå. Norge har fått vesentlig lavere innvandring de siste årene og fruktbarheten har sunket. Dette vil gjøre det vanskeligere å skape befolkningsvekst i Våler. Våler må derfor fortsatt være en attraktiv kommune for både næringsliv og bosetting for å unngå befolkningsnedgang.

Grenseforum 2019

Scandinavian Mountains Airport
blir en motor for vekst og utvikling

Tekst og bilder:  Erik Johnsen

Det bygges ny flyplass ved Rörbäcksnäs i Sälen, «et steinkast» fra norskegrensen og Trysil. Flyplassen er forventet å gi ny giv til utvikling av næringsliv og turisme på begge sider av grensen, slo kommersiell sjef Anders Bjernulf i Scandinavian Mountains Airport fast, da Grenseforum 2019 ble arrangert i Trysil 3. april.

Tema for Grenseforum 2019 er «Gränsöverskridande verksamhet och gränshinder för näringslivet och den offentliga sektorn i Hedmark och Dalarna». Det var Grensekomiteen Hedmark-Dalarna som stod for arrangementet.
Av innbydelsen framgikk det at et velfungerende grenseområde vil ha stor betydning for vekst og utvikling. For å få det til, er det nødvendig å skape et godt samarbeid mellom offentlig sektor, de forskjellige myndighetsområdene, og det lokale næringslivet på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige; og i denne sammenheng mellom kommunene som samarbeider med Grensekomiteen Hedmark-Dalarna.
Fokus ble satt på felles utfordringer og muligheter på området foretaksutvikling og transport. I løpet av dagen fikk deltakerne møte representanter for lokalt næringsliv, kommuner og andre myndighetsorganer.

Møteleder var regionrådgiver Terje Røe i Grensekomiteen.

– God tilrettelegger

Ordfører i Trysil kommune Erik Sletten (Sp) åpnet konferansen. Han innledet ved å orientere om utviklingen i Trysil. Trysil har nå 6.617 innbyggere, men opptil 50-60.000 innbyggere i høysesongen, framholdt Sletten.

Han hilste Grensekomiteen Hedmark-Dalarna som god tilrettelegger for et godt samarbeid over grensen.
– Grensekomiteen har vært en god tilrettelegger for et tett samarbeid mellom utviklingsaktører og grensekommunene. Trysil kommune har lykkes med et tett samarbeid mellom flere aktører, sa han og vektla at god befolkningsutvikling er det viktigste for en ordfører.
De siste årene har folketallet i Trysil økt. Sletten velger å si at folketallsnedgangen er snudd og viste til at det har blitt 200 flere arbeidsplasser i kommunen på drøyt tre år.
– Vi gjør ikke dette alene. Kommunen tilrettelegger også slik grensekomiteen bidrar. Kommunen har satt i gang fiberutbygging sammen med stat, fylke og utbyggere. En ny reiselivsstrategi, flyplass i Sälen, satsing på energi, arbeid med nasjonalpark, ønske om å få laks tilbake i Trysilelva, samarbeid med andre kommuner og mye mer. Lista kunne vært lengre, sa Sletten som understreket at målet var det gode liv i Trysil.
Med kulturelt innslag av Bente Buflod fra Trysil som sang viser og spilte gitar, la Grensekomiteen lista for et god konferanse.

Flyplass i Sälen

Det bygges nå en ny flyplass ved Rörbäcksnäs i Sälen. Denne er forventet å gi ny giv til utvikling av næringsliv og turisme på begge sider av grensen. Det var derfor naturlig at kommersiell sjef Anders Bjernulf i Scandinavian Mountains Airport var invitert.
Flyplassen vil få betydning for transportbehov og tilgjengelighet i begge land i grenseområdet.
– Besøksnæringen i kommunene ved grensen har noen felles karakteristika som gir vekst og utvikling. Turismen gir vekst og utvikling. Det er viktig å huske at næringen ikke kan flyttes da fjellene våre ikke kan flyttes. Turisme er en næring som skaper grunnlag for investeringer og arbeid/jobber, sa han.

En motor

– Hva er det vi bygger på Rörbäcksnäs i Sälen? Vi bygger ikke først og fremst en flyplass! Det er jo fantastisk det, men det er ikke så interessant. Det vi bygger er en motor for tilvekst og jobber. Flyplassen er en privat investering som næringene på begge sider av riksgrensen har tatt tak i. Næringslivet legger i like mye som den svenske staten gjør. Det er jo litt magi! sa Bjernulf.
Effekten av dette blir en ny alpin, internasjonal storregion. Det var området også før. Men nå blir den større. Flyplassen ligger ved Sveriges og Norges store skidestinasjon med sju millioner besøkende/gjestedøgn pr. år. Destinasjonen øker og forbedrer kontaktene over grensen.
– Grensen er der, men grensen får en ny funksjon. Det blir flere møter, forbedret dialog, forbedret samarbeid og vi blir mer generøse. Flyplassen gjør at vi får framtidstro, og bedre dialog. Det gir også vekst og utvikling! slo han entusiastisk fast.

250.000.000 fra private

250 millioner kroner er lokalt forankret kapital i flyplassen. I tillegg er det lånt 250 millioner kroner. Den svenske Regjeringen gikk inn med 250 millioner kroner. Driften av flyplassen skjer uten offentlige penger. De første 5 årene vil flyplassen gå med underskudd i driften. Det er lagt inn 25 millioner til drift hvert år. Flyplassen åpnes i desember. Da skal alt være «nøkkelferdig». Dette er den første svenskebygde flyplassen på 20 år.
Flyplassen har beregnet å gi investeringer på 4,8 milliarder kroner de nærmeste ti årene mot 3,3 milliarder kroner tiåret tidligere.
Transport til og fra flyplassen jobbes det med der det samhandles med en lokal aktør. Transport skal skje med taxi (privat), buss og leiebiler.
– Vi får være med på noe stort i dette prosjektet. De er begynnelsen på et nytt kapittel i dette grenseområdet, avsluttet Bjernulf.

Betydelig effekt

– En flyplass er et av de sterkeste elementene som finnes for å få til vekst og utvikling. Det er en betydelig effekt av en flyplass, slo Harald Thoresen i Endelig Utvikling AS fast i en orientering. Bakteppet for hans foredrag var utviklingsarbeidet han var involvert i i NHO-regi under Gardermoen-utbyggingen på 1990-tallet og senere. Thoresen mente at erfaringene fra Gardermoen-prosjektet kan være lærerikt. Men Thoresen understreket at det er viktig å jobbe aktivt over tid dersom Scandinavian Mountains Airport skal ha som mål å styrke næringsliv og turisme i grenseområdet.

Thoresen la vekt på at flyplassen gir både direkte (sysselsetting og inntekter av flyplassdriften), indirekte (underleveranser av varer og tjenester til flyplassen), regionale effekter (utvikling i regionen, økt offentlig og privat konsum som følge av flyplassen) og det faktum at området blir mer attraktivt (kan gi flere investeringer og større aktivitet).
– Det betyr at en må være svært aktiv på norsk side for å ta del i denne utviklingen. Samarbeid over riksgrensen må til for å komme videre. En må være tålmodig og jobbe over tid for å få til dette. Samarbeid og engasjement må til for å utløse dette, alle aktører må gå sammen i arbeidet, sa Thoresen.
Han minnet om at flyplassen gjør at Trysil-Sälen vil komme tettere på andre markeder og regioner, også i utlandet. Flyplassen vil gi spennende arbeidsplasser og attraktive arbeidsplasstilbud. Flyplassen betyr kortere avstand til markeder andre steder. Regionen blir tilgjengelig for andre som skaper muligheter for «seond home»-liv, dvs. hyttelignende fritidshjem et annet sted enn der en bor.
– Suksesskriteriene er samarbeid, samarbeid og samarbeid, og åpne linjer for innovasjon og dialog. Alle må snakke om mulighetene og så må en snakke om hvordan en skal ta dette videre. Det er hardt arbeid og det vil ta tid. Mulighetene er store, sa Thoresen.

Mentale Grensehinder

Sekretariatsansvarlig i Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Kjell Vaagen orienterte om bakgrunnen for en undersøkelse om mentale grensehindre som var gjort av Øresundinstituttet.
– Dette er et tema som ikke er så godt kjent. Det ble gjort en omfattende kartlegging på grensen mellom Norge og Sverige. Spørsmålet var hvordan relasjonene på svensk og norsk side påvirkes av kulturelle og formative hindre, sa han.

Vaagen sa undersøkelsen viser at det er ulike forretningskultur mellom Norge og Sverige og det viser at det kan være vanskelig å samhandle over riksgrensen. Vaagen nevnte blant annet at det er foretatt en medieanalyse. Den viser at medienes formidling om hverandres liv på begge sier av grensen, har stor betydning for mentale grenseindre.
– Men det skrives lite om de på «andre siden». Det er en utfordring! Rapporten gir 23 anbefalinger om det framtidige arbeidet. Det er en god rapport, sa Vaagen.

Felles virkemiddel

Næringssjef i Trysil kommune Gro Svarstad sa at den nye flyplassen i Sälen er et felles virkemiddel for lokalt næringsliv. Men det finnes en rekke grensehindre som kan utfordre utviklingen, ikke minst gjelder det leveranser av varer og tjenester.
Hun viste til at det var komplekst å jobbe på begge sider av grensen. Næringslivet opplever at det som sies om regler og forskrifter ved grensehandel ikke er homogene – avhengig av hvem de snakker med. Det skaper usikkerhet. Det næringslivet savner, er henvisningskompetanse i slik sammenheng slik at en kan få de svarene en søker, sa Svarstad.

Mat og dyr

En rekke myndighetsorganer på begge sider av grensen var invitert til å orientere om regler og forskrifter. Det gjelder blant annet Mattilsynet på norsk side, skatteverket i Sverige og Tolletaten i Norge.
Regelverket som regulerer handel og toll mellom Norge og Sverige er omfattende og for omfattende til å gjengi dette på Grensekomiteens hjemmesider.
Seniorinspektør Thale Wangen i Mattilsynet redegjorde for regelverket som gjelder. Folk som kommer til flyplassen kan ha med seg mat. Da tar en ting med seg. Da skal dette stanses på flyplassen og på tollstasjonen dersom det er ulovlig å ta med inn i Norge. Det blir en utfordring for flyplassen. Det kan være at turister mot bedre vitende har med seg matvarer som har uønsket smitte som kan spres. Blir en syk av mat en har med seg, kan det bli en utfordring. Hun sa at det også er ulikt regelverk for private og for kommersiell matvareimport.

Inspektør Nina Neby i Mattilsynet tok for seg en enkel gjennomgang av regelverket for dyr. Det er mange gråsoner på dette feltet der Mattilsynet ikke har noen klare svar å gi.
– Ikke noe problem å ta med seg kjæledyr. Med hest er det utfordringer. Det er knyttet regler til innførsel til Norge av privat karakter, spesielt gjelder dette for identitetsmerking og pass for disse.

Skatteverket og Grensetjenesten

Simone Johansson orienterte om regelverket for å gjøre ”oppdrag i Sverige” og Registrering av foretak i Sverige, både om du starter et svensk aksjeselskap eller om du bruker ditt eget norske foretak i Norge. Hun tok også for seg personalspørsmål og hva en som arbeidsgiver bør vite. Hun orienterte også om momsregler.
Johansson jobber tett med Grensetjenestens på Morokulien. Hennes hovedbudskap til de som ønsker å drive handel over grensen er å at du sjekker ut regelverket før du setter i gang virksomhet.
– Det er litt administrasjon og litt å sette seg inn i. Det det gjelder å vite noe om, er jo hva som gjelder akkurat for dine forretninger, sa hun.
Mikael Sondell orienterte kort om Grensetjenestens virksomhet på Morokulien. Han sa at de jobber for å gjøre det enklere å drive økonomisk aktivitet i Norge og Sverige
– Vi har et informasjonskontor på grensen på Morokulien mellom Värmland og Hedmark. Der har vi tilgang på myndighetsnettverket. Vi driver aktiv Informasjon om grensehinder, samordning, etablering og rekruttering. Vi hjelper til å samordne felles informasjon. Etablering og rekruttering er et område der vi jobber mye. Vi jobber også med grensehindre for personer og bedrifter sa Sondell
Mer informasjon i www.skatterverket.se eller www.gensetjanesten.com

Transport og miljø

Det er en rekke utfordringer når det gjelder person- og varetransport over riksgrensen mellom Sverige og Norge. Hållbarhetschef i Scandinavian Mountains Airport, Anna Lindstrøm, orienterte om miljø og transportutfordringene for person- og varetransport over grensen.
Hun orienterte om situasjonen både under bygging og framtidig drift av flyplassen. Hun understreket at det jobbes godt med disse spørsmålene.
– Det er viktig at vi jobber med disse spørsmålene. Alt avfall fra flyplassen ivaretas. Støy vurderes også nøye. Moderne fly støyer mindre og slipper ut mindre til luft. Dessuten gjøres det undersøkelser av vann før flyplassen åpner, sa hun og understreket at dette tas på alvor.

Robin Anderson har startet et privat busselskap på norsk side av grensen. Andersson sa at selskapet på svensk side, Sälen-Buss AB, allerede jobber godt med transportoppgaver. Det nye selskapet i Trysil vil tilby reiser fra/til flyplassen med taxi, minibuss og buss. Mye er bestillingsbasert.
– Vi kjører mye i Norge. Det var ikke så enkelt å etablere selskapet i Norge, men det gikk jo greit. I Norge er det en minimumslønn for sjåfører. Det sikrer lik konkurranse. Vi har eget verksted, sa han.

Kjell Vaagen informerte kort om Drosjeavtalen mellom Norge og Sverige som ble undertegnet av de to lands statsråder i november 2010 i Sälen.  Avtalen gir tillatelse til å kjøre drosje over grensen.

Tollbestemmelser

Seksjonssjef på tollstasjonen på Østby, Inge Emil Berg, orienterte om tollbestemmelsene for besøkende og reisende over grensen fra Sverige til Norge.
– Det er spennende å høre på foredragene her i dag. Flyplasser vil jo berøre oss. Vi i tollen på Østby skal håndheve regler for totalt 30 myndigheter på grensa, sa han.
Han sa at for kommersiell trafikk er det viktig med riktige forberedelser. Tillatelser og registreringer må gjøres på forhånd, blant annet kontakt med speditør før du kommer til grensa for deklarering. Deklarasjon er transportørenes ansvar. De skal stanse ved tollen og levere nødvendige dokumenter. Det er enkelt når en har fått rutiner for dette og har forberedt seg godt, framholdt Berg.
– For reisende er en del norske bestemmelser spesielle i forhold til det som gjelder innenfor EU, slik som alkohol og tobakksvarer. Det er andre bestemmelser for kjøtt, melk og produkter fra de som ikke kommer fra EU/EØS-land. Reglene må gjøres kjent for de som kommer for eksempel med fly før de kommer til grensen. De må vite hva de går til ved påstigning på flyet i hjemlandet, spesielt hvis de skal videre fra flyplassen i Sälen og videre inn til Norge. Jeg mener det bør legges lenker på reiseoperatørenes hjemmesider slik at de som trenger det ser det informeres på en slik måte at det ikke skremmer folk fra å komme til Norge. Det bør gjøres forslag til hvordan dette kan gjøres kjent, sa Berg.

Oppsummering og veien videre

Kjell Vaagen oppsummerte Grenseforum 2019 og viste til at Grensekomiteen har som målsetting å bidra aktivt i samarbeid med kommunene og andre myndigheter for at flyplassen skal bli en suksess for grenseregionen Hedmark-Dalarna.

Grenseforum 2019

 

 

Invitasion Gränsforum 2019 – Trysil

 

 

 

Grensekomiteen Hedmark-Dalarna arrangerer Grenseforum 2019 i Trysil 3 april 2019. Seminaret vil presentere muligheter for næringsutvikling som følge av etableringen av Scandinavian Mountain Airport i Sälen.  I tillegg vil det bli flere foredrag om mulige grensehindre for bedrifter og enkeltpersoner som følge av økt turisttrafikk over grensen, etableringer i begge land og økt import/eksport. Seminaret er kostnadsfritt